Martine våknet lett og fort i dag, mens Line ligger å drar seg under lakenet. Rett opp å ringe Jucy igjen for å få tak i passet. Jøss hvor mye lettere det er å få ting gjort på dagen. Det var litt forklaringer i telefonen, vente litt før han ringte opp igjen og sa at vi fikk passet om 30 min. Lett og greit. Siden vi hadde en så dårlig dag i går, fikk vi gratis shuttle bus til flyplassen, 1 time for tidlig, men greit det. Der møtte vi to av svenskene fra Fraser Island, Sigrid og Sarah, og hang med de. Første problem kom da det var check in. Mannen bak skranken visste ikke helt hva han burde gjøre ettersom navnet i billetten vår ikke var det samme som etternavnet. Dust! Det er fordi du ikke har æ,ø,å i ditt alfabet... Etter liten stund gikk jo det greit da. Neste problem kom da vi skulle igjennom immigrasjonen. Vi gikk til hver vår offiser, mannen spurte Line om hun hadde hatt problemer komme inn i Australia. Litt forvirret svarer hun sjenert "tror ikke det". Og så måtte vi vente på at de måtte gjennomgå en double security check på Line's pass. De trodde ikke det var ekte! I begynnelsen var dette veldig morsomt, siden Line alltid får rare spørsmål ved immigrasjonsskranken, men da vi faktisk forstod at dette kunne være litt seriøst kom bekymringen. Heldigvis gikk det greit og vi gikk videre til security. Mens Martine står der å stresser med å få lagt alt i esker osv, kommer en mann bort og spør om hun vil prøve body scanner. Javel, inn i en stor boks av en maskin, føtter fra hverandre, armene i lufta og se rett frem. Rare greier, men hun var OK, så alt gikk greit der også. Svenskene lurte fælt på om alt dette var helt vanlig for oss, og bare lo. Da alt var okey var det tid for mat og enda mer prat. Vi fikk fikset Internett på telefonene våre og var stille i en time frem til en fra ground staff kom å hentet oss. Flyturen gikk fort og plutselig var vi i vårt 18 land på vår 5 måneders jubileum! På flyet måtte vi fylle ut arrivelcard, og krysse ja og nei på om vi hadde med mat. Vel vi hadde jo med oss chips, tørka frukt, sjokolade og nøttebarer med yoghurt. Så da hukket vi ja på det, og på medisiner siden Martine hadde med seg antibiotika. Da vi kom til det punktet hvor de spurte hva vi hadde med oss sa de bare "you silly girls, of course you can keep your stuff", og fant ut da at ærlighet varer lengst! Så var det å komme seg til hostellet i hu og hast, for nå var det tid for å overraske Vicky Dyer. Vi har nemlig i 2 uker planlagt å overraske henne på hennes hostell, med hennes kjæreste. Etter å ha fått checket inn små jogget vi opp til Vicky sitt hostell. Der ble vi ventende i 10 minutter ettersom hun var i dusjen. Da hun endelig kom ned i resepsjonen var det kjempe morro å se uttrykket i fjeset hennes, og kjempe flott å se henne igjen! Samtalene gikk lett, akkurat som om vi aldri hadde vært fra hverandre. Ble middag og så ble det vin på hostellet. Kjempe hyggelig og hun var overrasket og fornøyd hele kvelden. Da klokken ble mye måtte vi ture hjem, men det pøs regnet! Auch!! Så løpeturen ble kort ettersom det gikk fort.