I dag våknet vi opp uthvilte og klare for enhver utfordring. Sengene vi hadde i natt var svært gode, og når man bare får laken til dyne, forstår man hvor varmt det er her. Vi ikk kontaktet Jucy rentals og klagd litt for så å gå ned til mekanikern. Som forresten er den lokale John Deere butikken. Hillbillies sa du? Der sa de at det var noen galt med det elektriske, som sist gang. Men i stedet for å gi oss sikringen gav de oss en overload reset, som vi satt inn isteden for. Denne skulle fungere slik at hver gang motoren stoppet så ville den starte av seg selv igjen. Etter mye styr og frem og tilbake på telefonen fikk vi endelig nøkkelen i hånda og kunne kjøre avgårde igjen. Etter å ha kjørt 5 km stopper bilen igjen!!!! Så dritt lei alt som har med bilen å gjøre, kontakter vi mekanikeren og får han til å komme. Der ser han på det og prøver flere ganger, men sikringen bryter til og med bare ved å skru på bilen. Til slutt sier han at dette kan ta dager å fikse, og at vi burde få en ny bil. Han sa også, så snill som han er, at hvis de ikke kunne gi oss en bil i dag, så kunne vi låne hans bil og kjøre til Airlie beach og levere den på vei opp igjen. Men våre nå gode venner fra Jucy sa at nå skulle vi få lov til å få ny bil, himmelsk! Så da var det bare å få tak i tauebil og få drittbilen bort fra motorveien. Så kjørte mekanikeren oss til campingplassen hvor han bor med kona si og to marsvin, slik at vi kunne slappe av ved bassenget resten av dagen. Kona var overhyggelig, nesten litt skummelt. Men vi koste oss og fikk slappet av i skyggen ved bassenget resten av dagen. Når klokken nærmet seg tid for å møte vår nye bil ringer de fra Jucy. Det har vært en ulykke hvor en lastebil har veltet midt på veien. Den inneholdt noe så de måtte karantene veien og rydde opp. Veien hadde vært stengt siden 1300. Dustete!! Han sa i telefonen til oss "when it rains it pours", og det gjorde det virkelig i dag! Han visste heller ikke når veien ville åpnes opp igjen. Men vi dro likevel inn til "byen" igjen for å få ryddet ut av bilen og pakket tingene våre. Der finner Martine plutselig ut av at hun verken har passet sitt, brillene eller videokameraet. Litt panikk husket vi hvor vi hadde det sist og fikk ringt til hostellet i Hervey Bay, hvor vi gjorde Fraser Island. De hadde funnet en pose med tingene til Martine og nå var det om å gjøre å få det til Airlie Beach, som er vårt neste stopp. Post ville ta et par dager, og vi skal jo heller ikke bo på hostell, så har ingen adresse. Da kom han på at han kunne høre om noen skulle med buss til Airlie, og ti minutter senere ringer han opp igjen. Joda, ei norsk jente skulle til Airlie og kunne ta det med seg. Martine fikk henne på telefonen og skulle avtale hvordan vi kunne treffes, ettersom hun ikke har aussie telefon. Det ble jo Facebook da, og da Martine skulle si sitt Facebook navn sier jenta i andre enden "reiser du med Line fra Birkeland?", litt forfjamset av spørsmålet finner vi ut at denne snille jenta et Marte fra Birkeland!! For et sammentreff! Og enda en positiv hendelse denne dagen. Vi gikk så for å få i oss noe mat, og det eneste som kunne skje litt kjapt ble kinesisk mat. Line bestilte "stir fry chicken cashew", men kyllingen var kokt og smakte ingenting. Martine fikk en nydelig honning kylling. Etter middag stod vi på utsiden for å tenke over hva vi skulle gjøre neste i denne lille byen, og plutselig ser Line en lastebil med en Jucy bil på planet. Lykkerus!! Og endelig fikk vi den nye bilen vår. Stakkars sjåføren som nå må sitte i lange køer opp til Cairns igjen, men veldig hyggelig og koselig, slik som alle aussier er. Da vi fikk åpnet opp den nye bilen finner vi ut at det er en av de nyere, og at interiøret og designet er annerledes enn den gamle bilen vi hadde. Kjøkkenet er bedre, med alt kjøkkenutstyr bak i bilen, og med kjøkkenbenk. Sofaen er plassert på en annen måte slik at det er mye lettere å få lagt ned senga, faktisk så lett at man kan gjøre det om til sofa lett om morgenen igjen. Kjempe fornøyde begynte endelig kjøringen sørover mot Airlie beach. Da vi nærmet oss var klokka såpass mye at vi måtte sove langs veien. Vi kjørte inn alle mulige småveier, men ingen av de virket som greie steder å sove. Plutselig svinger vi inn på en ny vei, og der står det en dingo rett foran oss! Snu snu snu!!! Endte opp med at vår overnattingsplass ble på parkeringsplassen til et treningssenter og lekeland.