Dag to i Auckland var planen å dra til Hobbiton. Men senga var veldig god og ingen av oss ville opp før klokka slo 0930. Da ble vi enige om å dra på en tur som hostellet arrangerer, city walk. Så da ble det tøy på fort, litt mat og så rett avgårde på gåtur rundt byen. Vi gikk og gikk og ikke særlig mye spennende å se. Guiden gikk kjempe fort, så alle småløp bak han, han prater mega fort så nesten litt problemer med å forstå hva han sa, og så sa han "bits and bobs" hele tiden. Noe som irriterte Martine etterhvert! Vi fikk sett noen bygninger, så noen maori folk og endte opp i noen parker. Besøkte også Auckland's wintergarden. Som bestod av tre drivhus med masse blomster, busker, planter og frukt. Ikke særlig interresant. Siden kom vi oss til museumet. Vicky hadde pratet om dette og sa det var veldig bra. Men da guiden sa vi bare fikk 1 time der, og vi egentlig ikke visste hvor vi var, ble det bare en kjapp kikk rundt. New Zealand er et land hvor det er fare for jordskjelv og vulkanutbrudd. Så den ene etasjen på musemet var om jordskjelv over hele verden og vulkanutbrudd, hva som skjer, hvordan, hvordan og skader. De hadde også en simulator som var ei stue med tv og vindu. På tv var det nyheter om alt som skjedde, akkurat slik det ville vært om det var vulkanutbrudd, og så kunne vi se hva som skjedde ut vinduet også. Ganske kult, men også litt skummelt..
Da vi kom tilbake til hostellet etter å ha løpt i øs pøs regn gikk vi rett til reisebyrå og fikk planlagt alt vi ønsker å gjøre i New Zealand. Line valgte verdens første bungy jump og shotover jet, mens Martine valgte skydive (15.000 feet), bungy swing og shotover jet. Sammen skal vi gjøre Hobbiton og Maori Village, og med alle disse bestillingene fikk vi gratis pubcrawl i Queenstown. Så det var jo greit. Etter flere timer med Internett og booking var det tid for litt mat før vi dro på shopping. Vi kom til en billig butikk hvor vi kjøpte to gensere hver og jeans. Kjempe fornøyde dro vi til hostellet for å stelle oss og gjøre oss klare til å møte Manu og Katie for 4 gang i land nummer 3! Mens vi løper rundt på hostellet å leter står det plutselig et kjent fjes foran oss. Wow, det var jo Paul Kock, som vi møtte i Bangkok og dro på trekking i Umphang sammen med. Kjempe morro å treffe han igjen ble det masse snakk før vi måtte gå å få i oss noe mat igjen. Domino's pizza, $5 for en. Men spiser den på gata. Helt okey det. Det var latter og humor, og vitser med etternavnet hans, før vi dro tilbake til hostellet for å treffe jentene! Der delte vi våres historier fra siste møte og fikk oss en latterkule som alltid. Og joda, så ble det et glass vin og øl før vi insisterte på å gå i seng. Vi hadde pakket ferdig sekken, kastet uta en stor pose med tøy til å gi bort, og så var det natta.
Klokken 0330 ringte alarmen til Line. På med tøy, litt nøttebarer i magen og checke ut. Taxien stod klar på utsiden og til flyplassen dro vi. Taxisjåføren må ha vært en russer. Sur, grinete og likte virkelig ikke å kjøre oss. Mente det at vi kom altfor tidlig til flyplassen og at de ikke åpnet før klokka 6. Vi sa at vi hadde fått beskjed om at taxituren tok 45 minutter, men jammen klarte ikke han det på 15!!! Vel fremme var jo døra stengt til flyplassen. Men ei søt dame åpnet opp døra for oss og vi rigget oss ned med PC og House på skjermen. Da flyplassen våknet til liv sjekket vi inn og så enda mer House før vi måtte ombord på flyet. Så fort vi satt oss ned sovnet vi begge to, og våknet ikke igjen før vi var fremme i Queenstown. Kaldt er det her. 13 grader på ettermiddagen, overskyet. Men naturen er nydelig, helt fantastisk. Det minner oss om en stor norsk fjell landsby. Bare det er en by, og at den ikke er norsk. Ligger rett ved sjøen og flotte fjell i bakgrunnen. Martine syntes det ligner litt på Bishopshofen (?) i Østerrike, hvor hun hadde en påske engang. Vi la oss tilrette på sofaen og sloknet der. Booket datoer for våre aktiviteter og la oss igjen. Fikk sjekket inn, handlet mat. Lett og enkelt, tortellini. Martine klarte å ødelegge håndtaket på kjelen, men ingen så ut til å bry seg. Ved middag satt vi tilfeldigvis ved siden av to dansker og to svensker, som inviterte oss ut på litt god drikke senere. Så får se hva kvelden har å by på! Inne på rommet vår ble vi kjent med personene i de andre sengene og ble enige om å ta litt drikke på rommet før vi gikk ut. Det er ikke lov å drikke på hostellet, så hver gang det banket på var vi vettskremte! En som jobber her sa at vi burde kanskje komme oss ut, og det gjorde vi. Det er lov med offentlig drikking frem til klokka 10 pm. Så vi fant oss et hjørne og pratet i vei. Etterhvert kom svenskene og danskene og enda flere og vi hadde vår egen lille fest. Da drikken var tom dro vi videre til en bar. Line møtte en fra Spania, og de hadde en liten prat. I Line sitt hode syntes hun det var litt spesielt at han var så stille, høflig og ordentlig, så hun spurte han rett ut hva hun tenkte. "Er du prinsen av Spania?" haha!! Desverre var det ikke prinsen av Spania. Stappfullt og lite kjentfolk gjorde at vi gikk tilbake ganske tidlig.