Martine våknet i 05-tiden i dag morges av at nabo bygningen vår bråkte med musikk på høytalere. Det er visst et bryllup på gang der, og da har man høytalere hengt opp utenfor og spiller musikk og snakker veldig høyt! Etter frokost ringte vi til vår kjære sjåfør, som vi kaller vodka, og fikk han til å kjøre oss til "floating village". Der fikk vi en båt for oss selv og en guide som snakket altfor mye. Inntrykket var inspirerende. Det er folk som bor og har et vanlig liv på innsjøen. De har skole, butikk, kirke og templer, hunder, alt dette mens de flyter på vannet. Guiden vår snakket om at han var foreldreløs og hadde bodd på skolen. Og så tok han oss til et marked hvor de spilte veldig på samvittigheten vår, for å få oss til å kjøpe mat til denne skolen. Vi gjorde det ikke ettersom det var skrekkelig dyrt, og siden da snakket ikke guiden til oss. Vi ble vist et annet sted som var en fiske farm. Der hadde de også en haug av krokodiller! Veldig morro å se på de mens vannet skvulpet og de prøvde å få fisk. Carly var den som var mest redd og klarte såvidt å se på krokodillene. Og så var turen vår på innsjøen over. Vi trodde vi skulle få se skolen, men guiden sa bare at "de ville blitt glad om dere tok med dere mat". Veien tilbake til byen var humpete og støvete. Det var virkelig avsidesliggende, men veldig gøy å se lokale slik de lever på landsbygda. Til lunsj hadde Martine stekt hvitløk med fisk, som virkelig var mye hvitløk. Så var det shopping på vår kjære Old Market igjen, og fikk vist Carly rundt. Plutselig møtte vi en gjeng med nordmenn som hadde gått på DTS på Flekkerøya og som nå var på felttur i Kambodsja. Til middag måtte vi hente Johannes igjen, og han kunne ikke snakke med Martine ettersom han mente hun stinket så hvitløk. Jaja! Så var det farvel med han og tilbake til vårt tidligere guesthouse og vente på bussen til Phnom Penh. Dette skulle være en nattbuss, men setene var altfor nærme hverandre, kunne ikke legge de ned. Så natten var ikke så komfortabel som vi trodde den skulle bli...