Vi hadde et stopp halv 4 på morgenen, der vi fikk gått på do. Det var fryktelig humpete vei, så var ikke veldig mye søvn vi fikk. Vi ankom Phnom Penh halv 7, der vi møtte en masete tuk tuk sjåfør. Etter å ha fått summet oss, hoppet vi inn i tuk tuk-en hans. Måtte innom et par hosteller før vi fant noe ledig til en billig penge. Endte opp litt utenfor sentrum  på et gjestehus til 2 dollar hver per natt. Var veldig fornøyd med det, spesielt siden vi fikk vårt eget rom med egen do og dusj. Vi la oss nedpå og sov ett par ekstra timer før vi sto opp igjen. Var fortsatt ganske trøtte, men ville få noe ut av dagen. Vi leide en sjåfør for dagen. Første stopp var killing fiels, der vi fikk høretelefoner i stedet for guide. Vi hadde en rundtur rundt til forskjellige massegraver osv. Var utrolig interessant og sterkt å høre historien. Vi fikk vite hvordan de ble behandlet og hva som skjedde når de først kom dit. Vi så beinrester som fortsatt lå i massegravene og hodeskaller som var samlet inni et monoument. Der var det også klær fra folkene som hadde dødd der. Det vanskelige er å forstå at dette skjedde for bare 30-40 år siden. Etter å ha vært der i rundt to timer avsluttet vi det hele med en tur på museumet, der man kunne se bilder og gjenstandene de brukte når de drepte folk. Vi fant ut at vi hastet litt fordi vi ville rekke en dokumentarfilm som ble vist på S-21, fengselet. Vi fikk kjøpt en boks med nudler med varmt vann oppi rett utenfor killing fiels. Det er utrolig å mye større by Phnom Penh er i forhold til Siem Reap. Veldig fin by, men tar lang tid å komme seg rundt. Vi kom 5 min for sent for dokumentarfilmen, vi løp inn og det var heldigvis ikke noe problem å snike seg inn under filmen. Vi merket nå at vi var temmelig trøtte, så spiste cocanut candy for å holde oss våkne. Etter en time var filmen ferdig, og vi gikk rundt å kikket i fengelet som tidligere var en skole før alt sammen. Vi fikk masse informasjon gjennom å lese på plansjene inni rommene og så masse bilder av personer som var der og hvordan de ble behandlet. Tempoet økte litt på slutten, ettersom vi var litt lei av lesingen. Var veldig fornøyd med å ha gjort begge tingene. Det var altfor sent til at vi kunne dra på nasjonalmuseumet, så vi bestemte oss heller for å booke bussbillett videre til Vietnam. Problemet var bare det at sjåføren vår ikke snakket engelsk, så vi endte først opp på postkontoret. Vi måtte da få noen andre på gaten som kunne engelsk til å forklare sjåføren vår hvor vi skulle. Da vi kom til busskontoret, rett før vi booket billetten sa de at vi måtte ha ordnet visum på forhånd. Veldig stresset sjekket vi internett og fant ut at dette ikke gjaldt for Line og Martine, så lenge oppholdet ikke er lenger enn 15 dager. Carly som er fra Canada derimot, måtte ha ordnet dette på forhånd. De kunne ordne det her nede, men det kunne ta opptil 4 dager. Vi var ikke veldig interessert i å være her så lenge, så vi krysset fingrene for å prøve å ordne det dagen etterpå og bare møte opp på ambassaden. Kanskje dette kunne ta mindre tid. Vi syntes vi fortjente en massasje, så sjåføren vår kjørte oss til et spa. Vi betalte for han, nå orket vi ikke å stresse med få han til å forstå lenger. Alle tre hadde en tradisjonell kambodisk massasje, som ikke var veldig avslappende. De var ganske hardhendte, så tar nok ikke den typen flere ganger. Også denne gangen ble Line pekt på pga blåmerkene på lårene og rumpa etter hennes fantastiske rumpeplask i Thailand. Vi fant en kafe rundt hjørnet der vi spiste middag. Martine fikk nuddelsuppe med griseinnvoller, var visst ganske godt. Etter middagen tok vi tuk tuk hjem, ble tilbudt marihuana utenfor gjestehuset, men takket pent nei. Resten av kvelden introduserte vi Carly for "House", og så ett par episoder av det. Vi sto opp tidlig, hadde frokost på gjestehuset og dro til den vietmesiske ambassaden her i byen. Vi håpet på å få ordnet visum for Carly i løpet av dagen. Det var enklere enn vi trodde. Ingen kø, og passet fikk hun tilbake etter 5-10 min. Betalte litt ekstra for å få det gjort fort, men verdt det var det. Av en eller annen grunn ender vi alltid opp med en tuk tuk-sjåfør som snakker dårlig engelsk. Han kjørte oss til et bussselskap, der vi booket bussbillett for neste dag. Neste stopp var nå Phnom Tamao wildlife rescue center. Det lå to timer utenfor byen på landsbygda. Det ble ganske mye lenger enn to timer, fordi vi endte opp i trafikkkaos. Vi skjønte ikke hvorfor og hva som skjedde. Ettersom vi ble stående en stund gikk Carly og Line for å finne noe snacks. Plutselig begynner trafikken å røre på seg, Line og Carly løper tilbake og hopper inn. Det viste seg at fabrikkarbeidere protesterte mot måten de ble behandlet på av H&M. Politifolk sto utstyrt med tåregass, skold og hele pakken. Arbeiderne stod med tårer i øynene når vi kjørte forbi, det fikk oss til å tenke litt. Vi kom oss ut av byen etterhvert. Utrolig fin, men humplete tur. Har savnet den afrikanske massasjen. Landskapet var kjempefint og vi fikk virkelig sett hvordan kambodsja er utenfor byene. Vi svingte av hovedveien, og tok inn på en enda mer humplete vei. På denne veien stod det tonnevis av tiggere, mest gamle men også unger. Det var ganske sjokkerende. Vi ankom dyreparken, gikk ikke mer enn ett par sekunder før vi ble omringet av folk som ville selge oss mat vi kunne gi til dyrene. Vi handlet litt og kom oss ut av tuk tuk-en. Ganske forfjamset ble vi tatt med bort til en inngjerding, der det var fullt av apekatter og rådyr. Apekattene var veldig sultne, så passet dårlig at vi hadde mat med oss. De lokale sa at de ikke var farlige, men vi var veldig skeptiske og redde. Plutselig kommer det en stor rådyr hann mot oss, og vi blir fortalt at han var farlig. Vi forsvant ganske fort ut av inngjerdingen. Vi gikk på do og fikk summet oss litt. Fant ut at det beste var å leie en guide, så det gjorde vi. Vi ble fulgt rundt til de forskjellige dyrene og fortalt masse om dem. Vi så rådyr, aper, krokodiller, fugler, forskjellige kattedyr og diverse. Vi likte spesielt en blind ape som satt alene inni et bur, han var ikke farlig heller, så han ble tildelt litt bananer av oss. De hadde mange forskjellige typer apekatter, noen var finere enn andre. Fikk også sett bjørner i virkeligheten for første gang, solbjørn og svartbjørn. I et bur var det en stor type fugl som responderte når du lagde en spesiell lyd og guiden fikk den også til å danse ved å gjøre en spesiell bevegelse. Carly prøvde det samme, men gikk ikke like bra. Vi gjorde resten av turen med tuk tuk fordi vi var både slitne og sultne. Vi så noen gigantiske pytonslanger og leopard. Leoparden var kjempe flott, var moro å se den så nærme. Høydepunktet var å få se tigrene. Vi så to tigre som var store og utrolig fine. Det var det eneste dyret vi virkelig ville se, som vi ikke hadde fått sett tidligere på turen.Elefanter fikk vi også sett og matet. Mens vi så på dem kom plutselig en mann spaserende med en elefant uten bånd. Ble ganske nervøs når den kommer gående en meter unna. Passet veldig på hvor vi hadde benene kan du si. Tiden var inne for å kjøre hjemover. På vei ut kjørte vi igjen forbi alle tiggerne. Vi hadde litt frukt igjen, så dette kastet vi til de små ungene som stod langs veien. Vi spurte om sjåføren vår kunne stoppe en plass med veien, slik at vi kunne ha sen lunsj. Ja, sier han, men stopper, det gjør han ikke. Vi så mange plasser vi kunne spist, så til slutt ropte vi bare stopp ved en restaurant. Folkene var kjempe hyggelige, men snakket ikke engelsk i det hele tatt, så vi måtte bare peke ut maten. Det var tydelig at de ikke var vant til at turister kom og spiste der. Vi fikk et nydelig og stort måltid med ris, biff og suppe til. Damen der holdt på å lage noe hvitløk lignende greier, vi spurte om vi kunne få noe av dette. Vi kunne få av det ferdige produktet, og strødde det over risen. Alle begynte å flire og le av oss, normalt putter folk det oppi suppen. Vi betalte 1 dollar for måltidet, som er det billigste hittil. Vi kjørte videre på den ganske dårlige veien og egentlig bare ventet på at tuk tuk-en skulle bryte sammen. Som alle vet kan Martine sove overalt, så hun hadde en powernap på vei hjem. Vi kom hjem etter litt stressing med å forklare veien til sjåføren vår. Vi satt oss nede i restauranten og sjekket hva vi kunne gjøre i Vietnam og hvilke plasser vi burde besøke. Fikk en oversikt over dette, dro og handlet frokost og snacks hos ei litt gal men koselig dame i butikken rett over veien. Vi gikk på rommet og så film, "Bridesmaides", og en episode av "House". Så fram til en god natts søvn, før turen går videre til Vietnam i morgen.