Halloien!
Etter surfecampen var over hadde vi ca to dager på oss til å komme oss til det neste stedet og campingturen som ventet oss der.
På veien dit mellomlandet vi i Byron Bay og i Brisbane før vi endelig kom frem til Rainbow Beach (likna ikke mye på en regnbue ass, ikke så vi noen heller, skuffende).
De fleste norske vi hadde blitt kjent med på surfecampen dro også oppover til Byron Bay den dagen og skulle være der noen dager fremover for å finne på mye sprell, og i tillegg til at alle skrøt høyt over hvor fantastisk Byron Bay skulle være angret vi nok litt på at vi bare skulle tilbringe én natt der før vi måtte ture videre.
Neste stopp på veien var Brisbane. Vi kom fram på formiddagen og hadde derfor litt tid til å utforske byen. BigM var heldig og fikk en random high five på gata for at hun gikk med mojosurf t-skjorta si. "Mojosurf camp! Yeah babe!" :)
Etter et tips fra en som bodde på rommet vårt dro vi på leting etter en ferge som skulle vise oss byen fra en litt annen vinkel. På vår leting havnet vi nok en gang innom en botanisk hage, men fin var den, så det gjorde ikkeno. Omsider fant vi ferga og fikk oss en kjekk times tur på vannet med sola i øya.
På kvelden bestemte vi oss for å ta en tur på kino etter å ha hørt at kinobillettene skulle være ganske billige her i Brisbane. Det første som møtte oss da vi kom inn på kinoen var en stor plakat av en lettkledd Jon Snow (et sjeldent syn altså), og det ble dermed ikke vanskelig å velge hvilken film vi skulle se. Filmen het Pompeii, men til tross for at den som tidligere nevnt inneholdt en Jon Snow som hadde kasta ullkappa og Jack Bauer som slesk romer, var den ikke mye å skryte av. Popcornet var derimot veldig godt og fortjener absolutt litt skryt. Etter filmen hadde flere av pubene begynt å spille livemusikk og vi satt oss ned på beachen (ikke egentlig en strand, men et basseng med sand rundt) for å nyte musikken en liten stund før det var leggetid og vi rusla tilbake til hostellet. Neste morgen måtte vi grytidlig opp for å ta bussen kl. 7, og så bar det strake veien til Rainbow Beach.
Når vi kom frem hadde vi en times tid på oss til å slappe av før vi skulle på infomøte om campingturen som nesten skremte vettet av oss med alle farene dem ramsa opp; "Bilen kommer til å velte! Svømmer du i havet blir du spist av unicorns! Det finnes edderkopper som dekker fjeset ditt! Blir du bitt av en slange er du død innen tjue min.! Det er farlige dingoer overalt! Drikker du goon kommer du til å tisse i teltet! Vær forsiktig. God tur."
Vi ble så deligert inn i grupper og det tok oss ikke lang tid før vi oppdaget at vi var blitt tildelt tidenes jubelidiotgruppe. Vi var åtte stykk på gruppa, seks av dem var fra Sveits og de snakka kun på tysk med hverandre hele tiden når de ikke kniste og lo over ett eller annet eller sang med til alle de "fantastiske" sangene de spilte konstant. Fire av dem kjente hverandre fra før, trolig har de alle blitt kronet "årets forballfrue" eller møttes på et seminar for sveitsiske jåledokker (vi kalte de bare for "biiitcheeees").
Hver gruppe fikk tildelt hver sin bil (med firehjulstrekk), og siden vi ikke skulle kjøre havna vi i guiden sin bil. Vi kjørte på rekke og rad ned til stranda der vi venta på ferga som skulle ta oss over til Fraser Island. Her var det ikke noen fergekai, og vi kjørte rett fra sanden og inn på ferga. Etter å ha sust avgårde på stranda en stund svingte vi innover på øya til en plass der vi skulle spise lunsj. Etter lunsj bar det videre på en humpete sandskogsvei før vi nådde neste stopp; Lake MacKenzie. Sanden her var lika kvit og fin som meg og min bestevenn, og vannet var sylblått. Her var det supert å ta seg en avkjølende dukkert, eller å bare slappe av på stranda. På veien opp igjen fra innsjøen traff vi på dansken fra rommet vårt på surfecampen, Australia er tydeligvis ikke så stort som alle skal ha det til.
På veien til campingplassen stoppet vi ved et skipsvrak fra 1935, skipet hadde stranda her etter en syklon og ble sittendes så godt fast i sanda at det var umulig å flytte. Etter å ha knipsa noen bilder av vraket kjørte vi videre til campingplassen.
Plassen var som campingplasser flest, med telt ferdig satt opp på rekke og rad (der slapp vi den iq-testen), et lite område som skulle være der vi lagde mat og en liten brakke men noen dusjer og doer. Maten var det gruppa i felleskap som måtte lage og uttrykket om jo flere kokker jo mere søl har vel aldri passer bedre, men det ble heldigvis mat til slutt.
På kvelden kunne man gjøre litt som man selv ville, så vi sneik oss med på en annen sin gruppe som hadde tenkt seg avgårde til stranda. På stranda var det bekmørkt og himmelen har vel aldri vært så stor før, med millionvis av stjerner som lyste den opp.
Den neste dagen var det tidlig opp for å utforske mer av øya, og det var duket for at en av "forballfruene" skulle kjøre bilen. Vi ble enige om at det har vært hyggelig å bli kjent og at å dø i en sånn type bil hørtes jo litt tøft ut, så satte vi bilbeltene godt på og håpte på det beste.
Første stopp var et sted de kalte for "champagne pools", som var en liten steinete strand og et "basseng" med vann innramma av steiner, så når bølgene slo innover det så det ut som det sprudla som champagne :)
Neste stoppet før lunsj var en klippe de kalte for "Indian head". Vi forstod aldri hvorfor den hadde fått det navnet, men fin utsikt var det iallfall.
Vi reiste tilbake til campingplassen for å spise lunsj, før vi heiv oss i bilene igjen og kjørte til en plass som het Eli Creek, også kalt "hangover Creek". Her var det en slags elv av ferskvann som rant ned mot havet, grunn på noen plasser og dyp andre plasser. Elva var fin å svømme eller vasse i, alt etter hva en følte for. Vannet smakte også godt.
Etter å ha lekt oss i vannet la vi oss på stranda og slappa av. Plutselig hørte vi noen rope "dingo! Dingo!", og ikke langt unna kom en dingo slentrende forbi. Ca er halvt minutt senere hørte vi nok en gang rop om dingo, og fikk se enda en, som begynte å løpe for å nå igjen vennen sin. Heldigvis så de ikke ut til å ense oss, så vi overlevde den faren greit.
Etterhvert var det tid for å reise tilbake campen igjen og middagen stod for tur.
Den siste dagen pakka vi sammen og forlot campen, men vi reiste ikke tilbake til Rainbow Beach helt med én gang. Først skulle vi ta en 40 minutters spasertur opp til en innsjø som het Lake Wobby.
Nesten helt fremme ved innsjøen ble vi møtt av en diger sanddyne, nesten så vi var midt i ørkenen! Fraser Island er faktisk verdens største sandøy :)
Så bar det tilbake, først et lite stopp for lunsj og så tura vi avsted tilbake til Rainbow Beach, storfornøyde over at vi hadde overlevd.
Under hele dette eventyret har DunderNina manglet et essensielt skotøy, nemlig flipp-flops. Så i frykt for å gjøre seg enda mer til skam kjøpte hun seg et par før vi starta campingturen. Når vi kom tilbake igjen, tre dager senere, var vi så fornøyde med at vi hadde overlevd at vi feiret det med litt godt i glasset og godt selskap. Det utviklet seg til en kveldstur for å se på stranda en siste gang og plutselig, ut av det blå, hadde den ene flippien forsvunnet på havet, rett foran øynene på en ganske så forfjamsa dundre. Hun så dermed ingen vits i å spare den andre og kastet den i ren fortvilelse.
Mistet flippen, kastet floppen. Sånn kan det gå!
Nå har vi sett alt som er å se i Rainbow Beach, og setter dermed kursen videre nordover mot Airlie Beach der seiling står for tur.
Følg med! :)
-BigM&DunderNina