Vi har nå ankommet vårt tredje land på reisen, men takket være pappaen til Iselin har vi sluppet vekslingsstyret som vanligvis følger med nye land. Vi opererer nemlig med én valuta, som så fint heter "gærninger", og den kan brukes i alle land. Veldig praktisk faktisk!

Vi landet i Lima på formiddagen (lang flytid pluss at vi nå har en tidsforskjell til Norge på 6 timer mot 4 før) og hoppet inn i en taxi til Ciudad de los Niños (Småguttenes by). Vår felles venninne, Silje, jobbet som frivillig sammen med sin mor Annette på dette barnehjemmet/internatskolen i 2008-2009. Den gang dro Iselin på besøk til Silje, og ble godt nok kjent med direktøren av Ciudad de los Niños, Hermano Hugo (bror Hugo) til at vi kunne låne to senger i tre netter. Etter å ha satt fra oss alle tingene på sovesalen, dro vi til Centro Historico for å titte på diverse kirker Hugo hadde anbefalt. Dessverre var de fleste stengt, så det ble bare en rask tur innom én kirke to ganger (vi klarte å gå inn i den en andre gang uten å skjønne at vi allerede hadde vært der), i tillegg til en av Limas mange katakomber (den eneste som er åpen for allemennheten). Mens vi vandret nede i katakombene kom Anette på at hun har vært i flere andre katakomber tidligere, og Iselin kom på at hun hadde vært i de samme katakombene forrige gang hun var i Lima. Ikke helt dagen for den gode hukommelsen... Iselin rakk også å kaste et brev ned i Santa Rosas brønn, før vi etter mye om og men klarte å finne en taxi som ville ta oss med tilbake til barnehjemmet (nesten ingen som ville kjøre dit..).

Takket være våre problemer med å få tak i en taxi kom vi litt for sent til søndagsmessen, men klarte likevelå snike oss inn så vi fikk med oss siste del. Alt foregikk på spansk, men vi koste oss likevel med de søte guttene som mumlet alle versene på salmene, men sang så høyt at hele kirken ristet når de kom til refrenget og som slet med å holde øynene oppe under den lange prekenen som fulgte.

Da vi ankom San Antonio huset (som i følge Hugo var det huset Silje jobbet på da hun var her) om morgenen hadde vi fått tildelt et av rommene til de peruanske hermanaene (søstrene). Vi trodde det var der vi skulle sove de neste tre nettene, men da kvelden kom fikk vi tildelt senger inne på sovesalen sammen med guttene. Her ble lyset slukket og alt skulle være stille før klokken 9, guttene var så opptatte av å se på de nye hermanaene at de glemte at de egentlig skulle sove og sengene var så korte at selv når vi sov på tvers ble de norske tottelittene hengende utenfor.

Neste dag ble lyset slått på og den peruanske dansebandmusikken satt på full guffe klokken 05.30. Da var det tid for å re opp sengene, kle på seg og sette i gang med å vaske og skrubbe alle gulvene i huset. Dette gjør de hver dag, mens vi var glade vi bare måtte gjøre det to morgener. Klokken 06.30 marsjerte vi bort til spisesalen for å spise frokost før guttene gikk videre til morgenmesse og skole. For oss sto bydelen Miraflores på planen, en av Limas finere nabolag. Vi pakket med oss badetøyet, i den tro om at vi skulle få litt tid på stranden, men den gang ei. Etter en herlig lunsj på Mangos (husker du Silje?) hadde det lagt seg en tykk, tykk tåke over byen. Skuffet loket vi litt mer rundt i byen før vi dro tilbake til barnehjemmet, med påfølgende messe og middag. ¡Gracias Jesus!

Vår siste dag i Lima ble brukt til mye blogoppdatering og mailer. Ved lunsj klarte vi å få lurt med oss Hugo ut på Rustica i bydelen Barranco, en mer kunsterisk bydel. Der spiste vi en buffet av tradisjonell peruansk mat. Fordi buffet i en backpakers verden er et "spis-alt-du-klarer, dette-tar-en-diger-jafs-ut-av-reisebudsjettet"-måltid ender man opp med å spise til man får vondt og blir litt småkvalm. Så vi forlot altså Rustica kvalme og haltende (eller mette og fornøyde) før vi tittet litt rundt i bydelen. Derretter dro vi til et marked som heter Polvos Rosados (rosa pulver) får å se på billige ting. Iselin var heldig og fant nye ørepropper, lik de som forsvant i Buenos Aires. JAY! Lykken var til å ta og føle på. I tillegg kjøpte vi oss noen dvder til å kose oss med videre på turen.

Siste natten skal vi tilbringe i leiligheten til de frivillige (samme leiligheten som Silje og Annette bodde i da de var her) slik at vi slipper å vekke guttene klokken 3 på natta. I morgen bærer det nordover til Iquitos og Amazonasjungelen, der vi skal på en guidet tur dypt inn i jungelen (uten tilgang til internett og sannsynligvis mobildekning!)