Ooookey.. Da var det på tide med en liten oppatring.. Tiden har flydd
så fort og vi har utsatt å oppdatere, da dette er veeeldig tidkrevende
på vårt stramme tidsbudsjett.

Vi hadde planlagt en tur inn i Amazonasjungelen og vi ville stille
litt krav til selskapet vi skulle reise med. Dermed var dette en
"aktivitet" som ville koste oss endel, litt over 800 amerikanske
gærninger (som er MYYYE her). Dette ville da inkudere en luksuslodge
ved breddekanten til Amazonaselven (4 netter), egen guide, 2 netter
camping i jungelen, tur til Monkey Island, pluss masse andre
fancypancy ekskursjoner. Vel, da vi landet i Iquitos (uttales ikitås) ble vi hentet og kjørt i en sliten bil til hovedkontoret. Der fikk vi
på dårlig engelsk kort informasjon, og de pekte på kartet at vi
skulle kjøre til Nauta og ta båt derifra til Lodgen. Vi fikk såvidt
snakket med Ashuko (Ashokå), vår guide de neste 7 dagene, men det
skulle fort vise seg at han ikke var særlig stødig i engelsk ("vaaaait
a minut, vaaaait a minut får the brekphas, eh?"). Da vi omsider hadde
kommet oss til båten og ut på vannet mot stedet hvor lodgen skulle
være, fikk Ashuko øye på en fugl og var helt i ekstase. Han fikk fyren
som kjørte båten til å snu rundt for å se på denne rare lille fulgen.
Trodde vi. Guiden begynte å slå i vannet etter fuglen, han skulle
tydeligvis fange den stakkars fuglen. Omsider klaret han det, mens to skeptiske
nordmenn stirret rart på fyren med den stakkars fugelen mellom nevene.
Enda rarere blikk fikk han da han tok en pose rundt fugelen og la det
stakkars dyret i båten. Med dårlig engelsk snakket han videre om andre
turer han hadde hatt, om en fyr som hadde våknet opp med ananaconda
kveilet rundt armen sin mens de var ute på campingtur (slik vi skulle
på). Fuglen bakset litt og de bekymede nordmennene tittet på fuglen. Da
sa Ashuko noe Anette TROR var noe sånt som at fuglen ikke hører hjemme
så nærme en by som Nauta, og han skulle slippe den fri fra lodgen (vi
så aldri den stakkars fævvern komme seg ut av båten, gudene vet om den
ble sluppet fri).

Så hadde vi kommet frem til lodgen. Ikke akkurat en luksuslodge. En
familie på 4-5 bodde i et av husene, stedet var generelt
termittbefengt og ikke særlig rent. Men vi skulle gjøre det beste ut
av det, så rett etter lunsj hoppet vi båten og dro for å titte på et
lokalt fenomen: rosa delfiner! Vi så masse av dem (for noen stygge,
kantete dyr...) i tillegg til grå delfiner, før vi dro for å bade. Vi fant en
svart sideelv, renere enn den store lysebrune elven hvor lodgen holdt
til. På vei tilbake så vi bushtail monkeys og en sloth (dovendyr).
Ashuko tok frem mancheten sin og hugde ned treet slothen klamret seg
til... Jaha? To småskeptiske nordmenn stilte seg opp med slothen for å
ta bilde, og Ashuko var særdeles fornøyd med seg selv. Tilbake i
lodgen fikk vi oppleve "jungletime" for første gang (vaaait a minute,
vaaaaite a minue får the dinnheren, eh?) og koste oss med kortspill i
et par timer.

Neste dag var det opp tidlig, 0600 for fulgetitting. Vi fikk se mange
fantastisk flotte fulger (Ashuko lagde en morsom tutelyd for å
etterligne en av fuglene) og Squirrel monkeys. Etter frokosten (som ble
inntatt tilbake i lodgen), bar det ut på et nytt eventyr: Gåtur inn i
jungelen. Setningen "Ani no like mosquitos, mosqitos like Ani, Hihihi"
ville resten av opholdet bli ytret ofte av Ashuko. Iselin ble Issi
("no like the ants, eh Issi?") og Anette ble Ani. Vi hadde pakket oss
godt inn, begge med regnjakke og langbukse, Anette med sin kjære
nerdehatt fra speiderns dager... Turen var varm og alt vi så var
insekter og en diger rotte. Anette presterte også å plumpe ila de
første 30 sekundene etter at vi gikk ut fra båten... Totalt verdt
det...

Den tredje dagen var vi blitt endel myggestikk rikere, Anette klarte
stort sett å ignorere det, mens Iselin hadde litt større problemer.
Eksursjonen etter frokost ble endel forsinket, da båtmotoren ikke ville
starte slik den skulle. Planen var å gå på brøleapejakt, og vi dro med
båten innimellom alle trærne for å finne disse apene. Vi fant noen
herlige "kamikazeaper", de tok noen syke hopp fra tre til tre, men
istedet for å lande på en gren, landet de med et digert plask i
vannet. Dette underholdt oss en stund, frem til Ashuko fant ut at vi
måtte dypere inn mellom trærne for å finne brøleapene. Dessverre fant
vi ingen aper, bare nye varianter av insekter. Foruten ulike
myggarter, fluearter, larvearter og snegler, fikk Iselin et vepsestikk
i panna (vepsen er ikke slik som i Europa, denne vepsen var VOND) og
Anette ble bitt av en liten edderkopp gjennom sokken. Etter et par
timer inne i de buskene begynte vi å få nok, men vi rakk å få med oss
at en stor edderkopp landet på Iselins skulder før den kravlet nedover
armen (vi var godt pakket inn i norske regnjakker) og Anette så en
slange som kveilet seg ned fra treet og ut i vannet. Vel tilbake på
lodgen måtte Anette ta seg en liten høneblund (til Iselins store
frusterasjon, så sov Anette MYE når vi var i jungelen..) før lunsjen
(vaaaaait a minute, jeh? får the luuuunshjen, si?). Da regnskuren
omsider hadde gitt seg etter lunsjen, bar det ut i båt for å titte mer
på definene og noen fisk som nesten fløy. Vi ble så fascinert av disse
at vi ønsket oss fisk til middag, og som sagt så gjort (måtte bare
svinge innom den lokale lansbyen for å kjøpe litt fisk). Den
påfølgende natten tok bivirkningene fra Lariamen helt av for Anette.
Totalt overbevist om han hun var i jungelen, vekket hun Iselin i sinne
for å høre om hun var i sengen sin i lodgen eller ikke.

Neste dag var det tid for camping i jungelen, men før vi dro ut var
det tid for litt pirayafisking. Iselin klarte å få tre på kroken (og
slenge en av disse i ansiktet på Anette), mens Anette bare flyttet
pirayanene 9 ganger og ga dem litt biff å gnage på ila flyveturen sin.
Vel tilbake i lodgen og med lunsjen inntatt, bar det ut i junglen. Så
fort myggnettet var satt opp, krøp vi innunder, selv Ashuko ville ikke
stå ute blandt myggen og orket ikke lage mer mat enn å dele opp en
papaya til middag. Den natten fikk vi høre mange intense lyder fra
ulike insekter og dyr og vi så ildflue for første gang. Vakkert!
Anette hallusinerte den natten om at myggen hadde invandert
myggnettet...

Den 5 dagen innså vi (særlig Anette) på at det ikke var verdt en natt
til på camping i junglen, når vi uansett ville tilbringe tiden vår
under myggnettet. Før vi returnerte tilbake til lodgen, hadde vi en
ekskursjon til en liten innsjø og for første gang fikk vi hjelpe
guiden med å ta oss frem i båten, ikke bare sitte der som noen hjelpeløse slakt
(slik føltes det). Vi innså også at vi var tomme for
snacks! Krise! Regntiden hadde gjort seg bemerket mens vi var borte, og
flere rom var nå oversvømmet (vi har vært heldige og fått lodgens høyestliggende rom). Vi spiste lunsj med to amerikanske
jenter, som var der med et annet selskap (de betalte ca 40 US dollars
mindre per dag enn det vi gjør for mer eller mindre samme opplegget... Score!), de kunne fortelle om en
tarantella som hadde kommet på besøk kvelden før. Da vi fortalte dem
at vi skulle ut og bade etter lunsj, ble de helt sjokkerte og begynte
å bable om alle pirayaene og slangene i vannet. Vi mer eller mindre
fnøys av dem, da varmen og klamheten gjorde et bad blant pirayaer og
slanger totalt verdt det! Denne natten våknet Iselin opp av at Anette
lå inne i nettet sitt og fektet vilt med armene og sa med sutrete
stemme "jeg vil ikke være her lenger, Iselin" før hun begynte å kjefte fordi Iselin ikke svarte (Iselin begynner seriøst å glede seg til Anette er ferdig med Lariam-kuren sin)...

Spydfiske stod på planen før lunsj på dag 6. Ashuko stod for
forsøkene, men da det ikke ble nok fisk for lunsj stoppet han en lokal
kar i en liten kano og kjøpte fisk av han. Etter lunsjen var det
bading nok en gang, før vi fikk spagetti (jay! omsider noe annet enn
ris og poteter) til middag. Den samme kvelden så vi en diger
tarantell i taket på vei til doen, vi prøvde å få Ashuko til å fjerne den, men istedet gikk han og lette
etter edderkopper på rommet vårt. Det skulle fort vise seg at var det noe
han ikke dugde til, så var det edderkoppjakt! Han fant en diger en, men
i stedet for å drepe den eller ta den ut av rommet, skremte han den
bare inn i en sprekk og lot den være der. Takk for det!

Vi var begge så lei jungelen at vi fremskyndet avreisen den 7.dagen
hele 4 timer, og befant oss dermed litt tidligere i tilbake Nauta og
Iquitos enn planlagt, men det var egentlig bare deilig!