Allerede da vi kjøpte bussbilletten til Rio var vi noe skeptiske til hvordan turen kom til å gå. Luksusen fra den første bussturen ble byttet ut med vanlige seter, ingen mat inkludert og ingen tv til å underholde oss underveis (til og med uten nett på setet forann). Det viste seg at vår bekymring ikke var helt ubegrunnet. Da vi skulle gå ombord på bussen var det tydeligvis noen problemer med billetten vår (men vi skjønte ikke hva, for alt foregikk på portugisisk og ingen kunne et ord engelsk), og før vi visste ordet av det hadde en fyr løpt avgårde med passene våres (noe vi ikke følte oss så veldig komfortable med). Heldigvis fikk vi passene tilbake og fikk lov til å gå ombord på bussen.

Det var ikke så mange ombord på bussen, men vi har fort lært at det ikke skal mange brasilianere til for å lage mye bråk, og det tok ikke lang tid før bussen fylltes av høylydte diskusjoner, skingrende latter og til tider roping. Vi syntes det var ganske slitsomt, og satte derfor ipoden på full guffe i et forsøk på å stenge bråket ute.

Selv om hele den 24-timers bussturen holdt seg innenfor Brasils grenser ble bussen stoppet flere ganger av forskjellige typer politi (de har så mange typer politi i dette landet at vi har helt mistet tellingen...) og gjennomsøkt. En av gangene, etter at vi hadde sovnet for natten, ble vi stoppet av militærpolitiet, der de fleste måtte forlate bussen (vi slapp, selv om vi ikke helt forsto hvorfor), håndbaggasjen til alle ombord ble gjennomsøkt, og i tillegg ble baggasjen til et par stykker gjennomsøkt utenfor bussen. Det endte med at en av passasjerene ble geleidet inn på bussen i håndjern for å hente tingene sine for så å bli ført bort. Da bussen omsider kjørte videre kunne vi gjøre et nytt forsøk på å sove.

På busstasjonen gikk det veldig fint å finne bussen til vår bolig i Rio. Vi var så heldige at vi fikk bo hos foreldrene til en venninne av Iselin fra Qatar, så istedet for å bo på et crappy hostell i en skummel bydel bodde vi i en leilighet som lå på strandpromenaden til en av Rios mest berømte strender, Ipanema. Vi møtte Inderjit i "resepsjonen" og fikk innredet oss på rommet før vi tok en ettermiddagstur langs stranda og inn i shoppinggata for å dra på Havaianas-jakt (when in Rio...).

Vi fikk en tidlig start på vår første dag i Rio. Vi skulle besøke Kristusstatuen og hadde blitt tipset om at det var best å være der så tidlig som mulig. For å komme opp den bratte åssiden til statuen måtte vi ta et tog som minnet veldig om Fløibanen, og en heis det siste stykket. Oppe ved statuen ble det fotosession (noe som ble vanskeligere og vanskeligere etterhvert som flere og flere folk kom opp) og skravling med diverse nordmenn (vi møtte et reisefølge på 36 nordmenn).

Etter Kristusstatuen var planen å ta bussen tilbake til Ipanema for å tilbringe noen timer på stranda, men Anette, Iselin, busser og Brasil går som regel ikke bra, og nok en gang klarte vi å havne på feil buss. Vi endte til slutt opp ved botanisk hage, så vi bestemte oss for å ta en tur der istedet. Hagen var veldig fin, og en stor forbedring fra botanisk hage i Buenos Aires. Vi så kakaotre med kakaobønner, masse fine orkideer og noen nye merkelige trær vi aldri har sett før. Da vi hadde sett ferdig vandret vi tilbake til Ipanema der vi endte med å spise grovbrød til middag (etter nesten 2 uker med fint brød smakte det veldig godt med Inderjits hjemmelagde grovbrød, så dette ble enkelte dager inntatt til både frokost, lunsj og middag).

Neste dag tilbragte vi noen timer i på Ipanema-stranda med soling og bading før vi vandret bort til den andre kjente stranda i Rio, Copacabana, før vi tok bussen til Sukkertoppen. Vi rakk akkurat å ta taubanen opp til toppen og kjempe oss til en plass langs rekkverket (vi var ikke de eneste som ville se byen fra sukkertoppen den kvelden) i tide til å se solen forsvinne bak Kristusstatuen på andre siden av byen. Vi ble værende på toppen til mørket begynte å senke seg og den hvite siluetten av Kristusstatuen kom til syne. På vei hjem stoppet vi nok en gang på Copacabana for å titte på kveldsmarkedet som er der hver kveld. Vi fant oss noen fine ting innimellom alle de kitchy souvenirene og vandret slitne og fornøyde tilbake til Ipanema der det ble nok en middag/kvelds bestående av grovbrød.

Siste dagen startet med en guidet tur til to av Rios 950 favelaer. Den første het Rochina og er Sør Amerikas største favela. Den er bygget rundt en gammel Formel 1 bane, som er den eneste asfalterte veien gjennom favelaen. Her stoppet vi på en privat balkong som hadde utsikt over nesten hele favelaen, tok en tur gjennom hovedgaten til favelaen, vi fikk oppleve de oppfinnsomme trafikkreglene som er i bruk i favelaen (på et tidspunkt var det plutselig venstrekjøring som gjaldt) og da vi var på vei ut av favelaen hadde det skjedd en trafikkulykke på andre siden av veien, der en mann lå livløs midt i veien, men ingen av de mange menneskene rundt gikk bort for å hjelpe han.

Den andre favelaen vi besøkte, Vila Canoas, var mye mindre enn den første og her fikk vi gå en tur inne i labyrinten av små veier innimellom alle husene. Det føltes nesten som om vi gikk i tunneler under bakken fordi byggene sto så tett, og på ett tidspunkt passerte vi en elv av kloakk som rant under husene. Vi ble godt motatt i favelaen og lærte mye om historien bak favelaen og de som bor der. 20% av Rios befolkning bor i favelaer, og flesteparten av disse er fra arbeiderklassen, og ikke fattige og arbeidsløse slik man ofte tror.

Etter turen i favelaen dro vi med Inderjit og Stein til et stort marked i en omgjort fotballstadion på jakt etter skinnprodukter og andre fiffge souvenirer. Det var et utrolig lydnivå på markedet og flere steder var det live musikk som folk danset til. Da vi hadde gått rundt en stund reiste vi videre til Santa Teresa nabolaget for å se litt rundt der før vi dro på restauranten vi skulle spise på. Restauranten hadde en "salatbuffet" med utrolig masse god mat, en egen sushibuffet og kelnere som løp mellom bordene med masse forskjellig kjøtt på spidd som de lempet på tallerkene våres. Vi var i himmelen! Vi spiste oss gode og mette og litt til før vi returnerte til Ipanema og avsluttet kvelden med en lokal øl med det passende navnet Skol på en av bodene langs strandpromenaden.

Neste morgen måtte vi reise avgårde klokken 4 om morgenen for å rekke flyet vårt til Lima. Rett før vi boardet flyet fikk Anette ringt til sin bestefar, og gratulert han på hans 80-års dag (du holder deg godt bestefar!).

Vi var på samme fly som et helt lass med nordmenn på tur, og lærte at vi tydeligvis har failet helt som backpackere... Vi har jo helt glemt å skaffe oss matchende tskjorter, gensere og lignende med navnene våres, motto og navn på turen! Man lærer så lenge man lever! Vi får ta til takke med de matchende ullarmbåndene våre (som vi lagde fra Iselins garn på busstasjonen i Buenos Aires).