Turen vår fra Belize til Tulum skulle bli den siste grensekryssingen til et nytt land på vår tur sammen (selv om vi skulle tilbake til Mexico som vi jo allerede hadde vært innom en tur tidligere), det var både vemodig og deilig på samme tid at turen nærmet seg slutten. E-mailen vi hadde fått fra Bamba om turen videre til Tulum var litt forvirrende, så vi bestemte oss for å møte opp ekstra tidlig for å gi oss selv litt tid til å finne ut hvor vi faktisk skulle møte opp og hvor bussen gikk fra (viste seg at det var en god idé da det viste seg at turistbyrået vi skulle møte opp ved hadde flyttet uten at Bamba hadde fått deg med seg -litt flaks må man jo ha!).

Da vi endelig hadde fått oversikt over avreisesituasjonen vandret vi tilbake til kafeen vi hadde besøkt dagen før for å kjøpe litt frokost. Grensekryssingen gikk nok en gang uten store problemer, og Iselin var over gjennomsnittet fornøyd over å ha krysset nok en grense uten at noen hadde merket at bildesiden i passet hennes nesten var revet løs fra resten av passet. Nok en gang måtte vi ta med oss bagasjen og ta beina fatt over grensen. Mens Anette slapp rett igjennom ble Iselin tatt ut til bagasjekontroll. Alle andre fikk bagasjen sin endevendt, og Iselin ble en smule stresset over tanken på hvor lenge bussen ville vente mens tollerne jobbet seg gjennom den sprengfulle sekken. Anette løp foran for å få bussen til å vente, men etter et mislykket forsøk på å presse hånda ned i den fulle sekken og et oppgitt blikk mens Iselin rotet rundt etter nøkkelen til håndbagasjen ga tollerne opp og sendte Iselin videre uten å ha sjekket noen verdens ting. Endelig viste det seg at en fullstappet sekk faktisk kan være en fordel, og ikke bare stress!

I Chetumal ble vi satt av på en bensinstasjon langs hovedveien og måtte praie en taxi for å komme oss til busstasjonen der bussen videre til Tulum ventet på oss. Bussturen til Tulum gikk raskt og greit, og vi ankom den lille byen tidlig på kvelden. Hostellet vårt lå et lite stykke utenfor byen, men alle gjestene fikk sin egen sykkel, så det var ikke noe problem! Selv om hostellet lå alene langs motorveien, var det som vi kom til en idyllisk liten oase bak portene. Før vi ble tildelt rom måtte bagasjen vår santeres og maten pakkes vekk og ikke åpnes (det var visst et lite gnager og insektproblem på hostellet). Etter å ha bodd på eget dobbeltrom gjennom store deler av reisen var det litt uvant for de bortskjemte backpackerne og dele rom med TO andre! Krise! Men vi bestemte oss for å ta det med godt humør og rømte umiddelbart rommet for å sykle inn til byen og spise litt middag. Det var en egen sykkel/gangsti inn til byen, men det svingete designet på stien gjorde at det ikke gikk så altfor fort. Vi fant oss en meksikansk restaurant (sjokk!) og koste oss med quesedillas og meksikansk øl mens vi observerte livet i gatene.

Neste morgen tok vi nok en gang sykkelen fatt og trillet oss bort til ruinene som Tulum er kjent for. Siden vi har sett på x antall ruiner tidligere på turen valgte vi denne gangen å ta omvisningen på egenhånd uten guide. Ruinene lå på noen klipper rett ved de kritthvite strendene og det asurblå havet, mayaene hadde virkelig funnet et idyllisk sted å bygge byen sin. Etter å ha vandret rundt i ruinene en stund ble det tydelig at Anette hadde sluttet å se på ruinene og begynt en desperat jakt etter skygge (sjokk!), så vi bestemte oss for å hente syklene våres og vende nesa mot stranda. Etter å ha trillet syklene i vannkanten en lite stykke fant vi et sted med en liten bar der vi kunne leie både solseng og parasoll, det perfekte sted å tilbringe resten av dagen med soling, lesing og bading. Det ble mange turer frem og tilbake i vannet og til baren for å kjøpe forfriskninger, for fy søren, det var som å sole seg i en gedigen, overopphetet smeltedigel. Etter noen timer var Anette grundig lei og Iselin begynte å ane begynnende hummertendenser, så vi kastet inn håndkledet og returnerte til hostellet.

På veien tilbake skulle vi "bare" stoppe innom noen få souvenirbutikker, men det viste seg fort å bli en dyr affære. Souvenirbuttikkene hadde ekstrem turisttørke, og var desperate etter å få solgt noe (=vår fordel når man skal prute). Det begynte i det små med en liten sombrero (til juletrepyntsamlinga vår) til hver av oss og et lite charmanheng til Anette, men da vi stoppet utenfor en hengekøyebutikk gikk det plutselig galt. Vi så begge med en gang en hengekøye (type hengekøyestol i tykk bommul og tre) vi likte, og siden vi (selvfølgelig) ikke likte den samme ble vi stående og diskutere hvilken som var finest. Mens vi sto der og snakket kom han som jobbet der ut og begynte å slenge ut prisene på alle hengekøyene han trodde vi så på. Han skulle ha 700 pesos (ca 300 kroner) for den Iselin så på, og da hun sa at det var altfor dyrt begynte han og legge ut om at sjefen ikke var der den dagen, så han kunne gi en ekstra god pris, vi måtte bare si hvor mye ville betale for den. Iselin slang ut 350 pesos og forventet at mannen skulle fnyse og forlate oss, hun hadde jo strengt tatt ikke tenkt til å kjøpe seg en hengekøye. Men mannen godtok forslaget og forsvant inn i butikken for å hente en hengekøye. Mens Iselin sto noe forfjamset tilbake, ble Anette brått mer interessert i å kjøpe en hengekøye hun også (Anette er jo kjent for å ikke gå glipp av et godt kjøp). Da vi skulle betale hadde vi ikke nok kontanter, så vi endte opp med å betale 650 pesos (280 kroner) for to hengekøyer!

Vi var nok i lettere sjokk da vi syklet tilbake, delvis fornøyde med kjøpet, delvis forvirret over hvordan vi hadde endt opp med å kjøpe to hengekøyer og fullstendig eksplodert dagsbudsjettet vårt og ikke minst veeeeeldig usikre på hvordan i all verden vi skulle få med oss de to monstrene tilbake til Norge. På kvelden ble det nok en gang en sykkeltur inn til byen for å spise middag og titte enda litt mer i souvenirsjappene.

Etter enda litt mer diskusjon frem og tilbake ble vi enige om å droppe en dag til på stranda og bruke siste dagen i Tulum på en tur til opplevelsesparken Xplor. Vi tok bussen mot Cancun og hoppet av rett før Playa del Carmen, klare for en heldags med barnslig moro! Alle aktiviteter og all mat og drikke var inkludert i inngangsbilletten, så vi skulle i hvert fall forsikre oss om at vi fikk valuta for penga. Det resulterte i utprøving av:
- Begge rutene med ziplines, hvilket bestod av til sammen 3.8 km med baner. Høyeste punkt var 45 meter over bakken, og flere ganger endte man i grotter under bakken. Noen ganger landet man på høye plattformer over trærne og andre ganger landet man i vannet. Vi kjørte sammen og alene, og enkelte steder var det til og med sklier for å komme seg mellom ziplinene.
- X antall runder i en mini-zipline der man satt i hammocks og ble kjørt ut i vannet. Kjempegøy!
- Både padletur og svømmetur i cenotene under bakken. Mens mange slet med padleteknikken og for det meste ikke kom seg av flekken, brukte vi enhver anledning vi hadde til å komme fremover i køen. Vi padlet så voldsomt til tider at vi hadde helt krampe i armene til slutt, noe vi fikk kjenne da vi la ut på svømmeturen rett etterpå. Man svømte blant store stalaktitter og stalagmitter, og siden turister er dumme og liker å pelle på alt var det satt opp advarsler overalt på fantastisk "googletranslate-engelsk": "If you break a stalactite the great dinosaur you must face off"
- Kjøretur med amfibiebil gjennom offroadtracks, grotter og store sølepytter.
- To besøk i restauranten for å spise oss gode og mette på det gode utvalget i buffeten. Vi måtte jo få i oss både lunsj og middag, så slapp vi å bruke penger på det senere på dagen. I tillegg til stopp på noen juicebars rundt i parken for å få litt påfyll med diverse smoothies underveis.

Det var to glade, mette og slitne jenter som returnerte til Tulum når Xplor stengte for kvelden. Selv om vi ikke skulle spise middag tok vi likevel en sykkeltur inn til Tulum på kvelden for å kjøpe litt gaver og souvenirer. Etter å ha sett på pc-vesker i skinn hver kveld og ikke klart å bestemme oss ble det også en skinnveske på hver siste kvelden. Er det rart at bagasjen hadde vokst betydelig da vi samlet tingene våres sammen for å reise videre til Cancun neste morgen?