Vi ble plukket opp av en van klokken 07.30 om morgenen som tok oss med til grensa. Vi måtte nok en gang ta med oss alle tingene våres og ta beina fatt gjennom den guatemalske passkontrollen og gjennom ingenmannsland mot Belize. Tollerne var syyykt strenge og skumle, og på veggen bak dem var det fullt av passkopier med folk som var nektet inngang i landet. Uten et smil eller et hei begynte de å stille mange spørsmål om hva vi skulle og hvor vi hadde vært, og vi svarte så godt vi kunne og smilte pent i håp om at vi skulle få lov å komme inn i landet. Etter å ha sluppet gjennom nåløyet (fjoh!) vandret vi tilbake til bussen som kjørte oss videre til Belize city.

Da vi kom frem innså vi at vi ikke hadde satt oss godt nok inn i hva det er å gjøre i Belize og hvor man bor (det hendte at det gikk litt fort i svingene i planleggingsfasen). Vi hadde nemlig booket oss inn på et Inn i Belize City, men dette var visstok ikke en by man som turist skulle tilbringe mye tid i, aller helst skulle man være der så lite som mulig. Fattigdom, ran og vold var ord som alle turistbøkene skrek ut når det gjaldt Belize city. Byen var visstnok kun en utfartsport for turistene, og da med øygruppene som destinasjon (den mest populære av disse var Caye Caulker). Men siden vi hadde betalt depositum og det var for sent å booke om ble vi værende i byen.

Etter en liten taxitur (med det som etter hvert skulle bli vår faste Belize-taxisjåfør, en skikkelig koselig bestefar-type) ankom vi Bakadeer Inn, der vi skulle tilbringe to netter. Etter 2,5 måneder i spansktalende land var det merkelig å komme til Belize, der de fleste kunne spansk, men foretrakk engelsk, og det med en skikkelig "Jamaica, man"-aksent (eller belizisk kreol som det egentlig heter). Etter å ha sjekket inn og kommet i orden på rommet vårt fant vi en kinesisk restaurant der vi spiste en lunsj/middag før vi kjøpte oss litt snacks og godsaker fra et bakeri og trakk oss tilbake på rommet. Vi tok en tidlig kveld med tv-titting og kos. Etter mange lange dager og tett opplegg var det deilig med en rolig kveld. Rart hvor slitsomt det er å ha ferie!

Neste morgen møtte vi tidlig opp for å ta første watertaxi ut til Caye Caulker. Før vi gikk om bord i båten rakk vi et stopp innom en liten frokostsjappe der vi kjøpte inn rykende ferske bakvarer til å kose oss med på båtturen. Siden vi ikke bodde på øya rakk vi ikke å bli med på dagstur til the great blue hole (et undersjøisk synkehull med en diameter på 300 meter og en dybde på 124 meter), men det manglet ikke på andre aktiviteter vi kunne delta på. Mens vi diskuterte hva vi skulle bruke dagen til (på en like rolig og sivilisert måte som alltid) kjøpte vi oss en herlig smootie og vandret på sanddekte gater mellom små, fargerike skur.

Vi bestemte oss til slutt for å dra på en snorklingtur der vi stoppet innom flere bra snorklesteder og hadde mulighet til å se rokker, hai og manatees (sjøkyr). Vi fikk en herlig dag på sjøen i fantastisk vær med fargerike fisker, haimating, burger og kald drikke midt ute på havet og ivrige guider som tok deg i hånda og dro deg med for å se på diverse ting. Anette forsøkte å gjemme seg fra en av guidene som var litt ivrig på å vise hun ulike fisker (som en giftig blå ildfisk han på død å liv ville vise på kloss hold) og STORE skildpadder med store sorte øyne, bestemte noen i steamen med fisker hun gjemte seg blant, å tygge på bikinitrådene. Vips! Så hadde fisken dratt bikinisnoren såpass at bikinien var løsnet! Samtidig var Iselin opptatt med å lære seg hvordan man plukket opp haier, skrive navnet sitt i støvet på ryggene til rokkene og dykke så dypt at hun hadde ekko i ørene i flere dager etterpå.

Som siste dykkeaktivitet skulle vi svømme på jakt etter "The great manetees". Vinden hadde tatt seg litt opp, og mens Anette gav opp etter å ha fått problemer med maske, svømmeføtter og snorkel, ble Iselin til en havfrue og svømte nærmest omkapp med en dykkeglad canadisk major på jakt etter dyrene. Det var to fornøyde (og litt solbrente) jenter som returnerte til øya litt ute på ettermiddagen, og siden vi hadde god tid rakk vi en liten rundtur før båten skulle ta oss med tilbake til fastlandet.

Vi benyttet denne sjansen til å gjennomføre det som etter hvert har blitt en tradisjon på turen vår: Smake på en øl fra hvert land som besøkes på turen (Vi har fullført dette i alle land foruten Bolivia, der vi glemte ølen i shopping- og massasjerusen…). Vi vandret ut på nordspissen av øya til den beryktede Lazy Lizzard, der vi bestilte oss en lokal øl og litt snacks. For et fantastisk sted! Mens vi koste oss med ølen i solnedgangen observerte vi partyfolket som sjanglet rundt oss. Spesielt fascinert ble vi over et ungt par (engelske) som reiste med sine foreldre og en tre uker gammel baby (sniklytting er veldig informativt!), drakk alkohol og hadde babyen ute i den stekende solen og varmen uten noe form for tildekking… Skikkelig sjarmerende!

Vel tilbake på fastlandet vandret vi litt rundt i byen for å finne en internettkafé der vi kunne skrive litt blogg og oppdatere oss på verdens gang. Vi ble sittende til etter mørkets frembrudd, og siden vi hadde lest at man ikke skulle vandre rundt i gatene i mørket bestemte vi oss for å ta en taxi hjem. Vi fikk hjelp av de utrolig snille hotelleierne til å bestille og hente pizza, som vi koste oss med sammen med tv og pakking, klare for retur til Mexico neste morgen.