Vi var litt lei av å bruke dagen på å kjøre buss etter den 12 timer lange turen til Nha Trang, og bestemte oss derfor for å prøve ut nattbussen til Hoi An.Vi ble plukket opp på hotellet i en supertrang proppfull minibuss med kunstgress på gulvet, og var et øyeblikk redd for at dette skulle være transporten vår. Heldigvis kjørte minibussen oss bare til busstasjonen der en skikkelig nattbuss ventet på oss. Bussen var innredet med 3 rader med køyesenger, det var en skikkelig sovesal. Bussen var litt overbooket så de hadde satt opp noen senger mellom radene i tillegg (en generell regel for Vietnam er at bussen aldri kjører for den er litt mer enn helt full). At bussen var full var imidlertid ikke til hinder for at vi stoppet minst 5 ganger den første timen for å plukke opp enda flere mennesker. Dette var lokale Vietnamesere som sikkert betalte utrolig lite for billetten, men til gjengjeld måtte sitte på gulvet (!) den 14 timer lange turen. Vi måtte bare le av hele opplegget og passet på å ta et bilde som vi skal legge opp på bloggen. Det nye favorittuttrykket vårt "for et opplegg" ble brukt ivrig under bussturen. I god Vietnam-stil stoppet ikke bussen for å spise.

Vi kom til Hoi An tidlig neste morgen, og det var virkelig en sjarmerende by. Det var skreddere på hvert eneste hjørne, og det var forbudt med biler i sentrum. Det var også røkelse absolutt over alt, man måtte faktisk se seg litt for når man gikk så man ikke tråkket på røkelse som stakk opp av hull i bakken. Hele byen luktet røkelse. Vi fant oss fort et hotell og startet på dagens prosjekt, og få sydd oss kjoler. Skredderne kunne sy hva som helst ut i fra et bilde og det kostet bare ca 250 kr for en kjole. Vi var virkelig helt frelst og startet med å bestille to kjoler hver og et par sko (som de også lagde ut fra bilder). Etter lunsj vurderte vi å ta en båttur, men vi var rett og slett så mentalt opphengt i kjoler at vi endte opp med å gå til skredderen og bestille enda flere kjoler og enda flere sko. Til sammen ble 10 kjoler og 7 par sko. Mellom kjolebestillingen og kjoleprøvingen satt vi for det meste på kafé og snakket om kjolene og skoene våre. Vi slo fast at det var greit for Steinar at han ikke var med på denne delen av turen.

Dagen etter trengte vi en pause fra all kjoleshoppingen og bestemte oss for å dra på sykkeltur. Vi fikk leid oss en velfungerende sykkel uten gir for 6 kroner per dag, og tråkket av gårde. Det var faktisk utrolig fint å sykle der, og deilig å få beveget litt på kroppen.Vi syklet langs kanaler og strender og så på menneskene som gjetet kuer og fisket. Det var nesten ikke trafikk så det var veldig behagelig.

Da vi spiste middag på kvelden bestemte vi oss spontant for å prøve ut et kokkekurs. Det kostet 2 dollar per person og man fikk være med å lære hvordan maten vi bestilte ble laget. Vi ble geleidet inn på et lite trangt kjøkken, der vi for det meste endte opp med å stå i veien for de ca 10 vietnamesiske damene som jobbet der. Vasken var overfylt av skitne kjeler, det norske mattilsynet ville fått hakeslepp og stengt av restauranten på sekundet. Vi lot oss imidlertid ikke skremme og fulgte oppmerksomt med på at den ene engelsktalende damen som jobbet der i ekspressfart gikk gjennom oppskriftene. Det virket generelt som kjøkkenpersonalet ble litt stresset av at vi var der, og det endte opp med at ingen av oss spiste samtidig og Ingrid fikk ukokte nudler. Det var likevel en opplevelse og nå kan vi i hvert fall lage én vietnamesisk rett hver.

Siste dagen gikk med på å prøve å hente alle kjolene og skoene våre og få sendt dem hjemover til Norge. Vi var stort sett veldig fornøyd med resultatet og håper virkelig at pakkene kommer frem. I 2-tiden bega vi oss ut på det som viste seg å være tidenes lengste busstur til Hanoi. Men det visste vi ikke da.