Etter å ha opplevd storbylivet i Ho Chi Minh City var vi veldig klar for merstrandliv på østkysten av Vietnam.Selv om vi hadde sjekket værmeldingen og sett at det skulle regne i badebyen Nha Trang, trosset vi dette og dro av gårde på busstur i 12 timer. Da vi kom frem viste værmeldingen seg dessverre å være riktig, det var overskyet og utrygt for regn.Vi forstod raskt at det ikke ville bli noe strandliv på oss med det første.

Vi kom frem ut på kvelden og fant kjapt et billig hotell vi kunne bo på. Selv om rommet bare hadde to senger, slo vi til. Sove får vi stort sett uansett, er vi backpackere så er vi backpackere.Etter å ha reist langt var vi ganske sultne og rett ved hotellet fant vi en kjempekoselig restaurant som skulle vise seg å bli vår yndlingsrestaurant i Nha Trang.Restauranten var stilig og det var omtrent en servitør pr gjest. Vi fikk 4 retters middag for 3okr, inkludert 1 glass vin!

På kvelden tok vi en tur langs strandpromenaden og her kunne vi konstatere at vi kunne hatt det perfekte strandliv bare solen hadde tittet frem. Stranden var bred med strandpromenade og fine parkområder. Men men, det var tydelig at det ikke var særlig håp for bading dessverre.De lokale gikk rundt i boblejakke, men vikingene fra Norge holdt seg fremdeles til shorts.

Ifølge guideboken var det to ting som var verdt å få meg seg i Nha Trang; strandlivet og utelivet. Siden strandlivet ikke ble noe av, fant vi ut at vi måtte prøve utelivet. Det viste seg å svare til forventningene.Siden vi ikke akkurat har tatt med oss finklær til å gå på byen, endte vi opp med å gå ut med joggesko og joggebukse. Dette var heldigvis ingen problem ettersom alt så ut til å være lov på Why Not Bar. Folk gikk i alt fra ballkjoler til treningsklær og hippieantrekk. På dansegulvet var det heller ikke lett å skille seg ut. Det var blant annet veldig vanskelig å ta øynene fra en jente i en brudelignende kjole som stod og danset vilt med viften.

Da vi satt og tok en øl og så på alle de rare menneskene rundt oss kom det en far med sønnen sin og satte seg ved siden av oss. Ettersom sønnen ikke kunne engelsk måtte han ha med seg faren som tolk. Faren prøvde iherdig å få giftet oss bort til sønnen, så vi fant kjapt ut at det var best å komme seg unna.

Utpå kvelden møtte vi en gjeng fra Irland som var veldig koselige.Utrolig greit å snakke med folk som er god i engelsk, da lærer vi også masse! Alt i alt var kvelden en suksess J