Vang vieng! Jeg må bare si det først som sist: Jeg elsker dette stedet! Etter et par tre timer i buss fra Vientiane, stoppet bussen i en liten landsby med navnet Vang Vieng. Da vi fikk backpackene våre av bussen, begynte det å bøtte ned. Da bussen var relativt full, bestemte vi oss for å ta på oss regntøyet, og ta turen ut i regnet for å sikre oss et bra gjestehus før alt ble fult. Man kan trygt si at vi var stort sett de eneste som gikk i gatene, og...

Vi dro fra fastland ved 4000 island, og etter et par timer på en full tuk-tuk med et lite innslag av en bilsyk oppkastende gutt, kom vi oss til byen Pakse. Her var oppdraget å finne en buss som kunne ta oss til Vientiane, i mylderet på busstasjonen hvor engelsktalende personer var sterkt etterlengtet. Det finnes to typer busser man kan ta her. Det ene er en normal buss, det andre er sovebuss som er litt mer komfortabel med senger. Sovebussene var en del dyrere...

Etter en halvtimes tur med minibussen fra grenseovergangen, tok vi av på en liten humpete landevei. Vi kom etter hvert frem til en liten landsby med relativt få butikker i forhold til alle andre stedene vi hadde vært. Selv om vi gikk forbi butikkene og bodene, var det ingen som ropte og skrek etter oss for å selge oss noe. Det var lissom helt annerledes enn de andre asiatiske land jeg hadde vært besøkt. Det var rett og slett deilig og kunne gå forbi bodene...

Da vi gikk av bussen i Stung Treng var det nytt kaos med å finne folk man kunne delvis stole på, og det å finne ut hvordan vi kunne komme til grensa denne dagen. En tilbøy seg å kjøre til grensa, og om vi ikke rakk det, kjørte han tilbake uten betaling i det hele tatt. Vi må være i Vientiane en viss dato for å hente Jon sitt visum til Thailand, så vi vurderte dette sterkt. Vi klarte til slutt å få tak i reiseselskapet i Phnom Penh, noe jeg aldri trod...

Bussturen fra Siam Reap til hovedstaden Phnom Penh (8$) gikk relativt greit og uproblematisk, helt frem vi og alle andre store kjøretøy ble vinket til side og vi ble stående i over en time. Hver gang vi spurte hvorfor, og hvor lenge vi skulle bli, var svaret enten på kambodsjansk, eller en av de andre som jobbet på bussen klarte å få stuttret ut "one hour". Mens jeg tidligere var imponert over den lille tiden landet hadde klart å bygge opp en s...