Vi dro fra Kuta på ettermiddagen 17.mai med privatbil til 180 000 rupiah (120kroner) for alle tre til landsbyen Ubud som ligger nesten to timers kjøretur fra Kuta. Vi brukte riktignok første halvtimen i kø for å komme oss ut av byen.

Sjåføren slapp oss av i midten av landsbyen og vi begynte på oppdraget med å finne oss et sted og bo. Stedet som vi endte opp med, som også var det første stedet som vi så på, var utrolig fint. På utsiden så rommet nesten ut som et lite tempel. Vi prutet oss ned til 150 000 rupiah (hundrelapp) for alle tre pr. natt, før vi dro ut for å ha en god middag på nasjonaldagen.

En ting som er spesielt med denne byen, er at man finner templer nesten over alt. Det var mange templer i Kuta, men i Ubud finner man det nesten på hvert eneste gatehjørne. Det var også et tempel rett ved siden av rommet vi bodde i. Etter å ha gått et lite stykke endte vi opp med å gå på en flott restaurant med navnet Nomad. Det må være et av de bedre stedene her i Ubod, og de kom til og med og brettet ut servietten og la den i fanget for deg. Her bestilte vi noe mat som jeg ikke husket navnet på, men jeg endte selvfølgelig opp med den minste retten, og da mener jeg liten. Det var et par spyd med kyllingstykker på størrelse med lillefingeren, ris og et par biter av gullerøtter. Jon og Hauge var derimot heldige og fik de kongerettene. Jeg så en servitør med et tårn av pannekaker rundt noe som så ut som is, og bestemte meg derfor å unne meg dette på nasjonaldagen dag jeg var litt uheldig med hovedretten. Jeg bestilte det jeg fant ut av måtte være pannekakene, men igjen, fikk jeg da ikke det jeg helt hadde ønsket meg. Det var tre små grønne pannekaker av med kokos, til stor underholdning for de to andre jeg delte bord med. Hele måltidet med en liten forrett, hovedrett, dessert, stor øl og flaskevann, kom på rundt 70 norske kroner.

Neste dag var det å få i seg en god frokost før vi skulle leie mopeder for å utforske øya. Jeg tenkte at jeg skulle kjøre på noe safe denne gangen, og bestilte derfor grillet kylling med ris. Igjen, til stor underholding for Jon og Hauge, fikk jeg da servert verdens minste overstekte kylling nesten uten kjøtt på. Jeg bestemte meg da for at jeg fra da av alltid skulle bestille samme som det en av de bestilte.

Vi fikk leid oss en scooter hver for rundt 30 kroner dagen og satte kursen mot det som blir kalt for "det flytende tempel". Vi reiste sammen med ei jente fra California som vi hadde truffet på en bar kvelden før etter middagen. Det var utrolig moro og kjøre 80 kubikkere uten blombe på disse veiene. Til stor overraskelse for oss alle så var veiene godt asfaltert, men de var svingete og etter hvert begynte vi på klatringen oppover i fjellet. Det var en flott natur som omringet oss dag vi kjørte gjennom palmer, jungel og rismarker. Vi måtte stoppe halvveis oppe i klatringen dag det begynte å reine. Med den nedbøren som kom var det bare en ting å gjøre, ta dekning til regnet stoppet. Vi fant en liten kiosk/bod/garasje som vi kjøpte oss noe å drikke og noen kjeks å spise på. Her fikk vi også prøvd noe lokal kokosrett som vi bare håpte på å ikke bli dårlige av.

Jo høyere vi kom, jo kaldere ble det, og jo mere tåke var det. På det høyeste var det ikke lett å se lysene på scooteren som lå ti meter foran engang. Etter å ha kjørt nedover et lite stykke kom vi oss til en ny liten landsby hvor vi tok oss noe mat og fikk kjøpt hver vår regn poncho.

Etter en liten stund fant vi veien til det flytende tempelet som ligger i en liten innsjø som faktisk er en del av krateret til en enormt stor og dø vulkan. Dette tempelet er bare et av mange i denne enormt store hagen/parken/tempelområde, men er det mest kjente grunnet sin plassering. Det var ikke lenge til det ville bli mørkt, så vi bestemte oss får å begynne på tilbaketuren som også ville ta noen timer. Etter hvert som vi kjørte nedover forsvant tåken, og det ble merkbart mye varmere.

Da vi kom oss hjem til rommet vårt var det å slappe av litt og ta en dusj før vi dro ut får å møte jenta fra California (ingen av oss husker navnet hennes) for å ta ei rolig pils. Det var riktignok noen hunder som gikk rundt i gatene i Kuta, men i Ubud var det ekstremt med hunder som gikk løse rundt i gatene. Det var lite tvil om hvilken hund som tilhørte hvilket område. På vei hjem fra byen denne kvelden fikk vi følge av en av hundene nesten hele veien hjem. Den viste seg på en måte å fungere som en slags eskorte for oss gjennom gatene fulle av hunder. Når hundene så vi kom oppover gata mot deres område, begynte de å bjeffe og knurre. Da de så hunden som fulgte etter oss, holdt de kjeft, uten unntak. Dette skjedde helt opp til et kryss, da så at hunden plutselig stoppet. Dette var tydeligvis ikke dens område, og vi måtte holde ut med den ekstreme bjeffinga resten av de hundre meterne vi hadde igjen til rommet vårt.

Dagen etter dro vi opp til et annet tempel. Denne gangen hadde vi ikke jenta som "sakket oss ned", så det gikk relativt radig for seg mellom landsbyene frem til tempelet Gunung Kawi i landsbyen Tampaksiring. Dette er et gammelt steintempel hvor monumentene er hugget ut i fjellveggen. Tempelet er omringet av flott natur, men vi måtte kjempe oss til og fra tempelet fra parkeringsplassen gjennom hundrevis av boder. Det er helt utrolig hva de klarer å lage av det de har til rådighet. Det var helt utrolige utskjæringer i alt fra kokkosnøtter, kubein og kuhoder. Det var ikke noe tvil om at de kan håndverket sitt. Et kuhode med horn, med en helt utrolig dyktig utskjæringer i, kostet ikke mer enn rundt 400,- kroner. Det er mye av det som er flott, men man tar seg selv i å tenke over hvor man skal ha tingene, og hvordan man evt. skal klare å få det med seg hjem. Jeg endte opp med å kjøpe en liten buddafigur utskjært i tre.

Tilbake i Ubud dro vi til Monkey Forest Sanctuary. Dette er en liten skog fult med små apekatter som prøver å stjele vannflasker og bananene du har kjøpt for femten kroner ved inngangen. Noen av dem er så frekke at de rett og slett hopper opp og klatrer på deg for å få tak i bananene. Får de tak i ei vannflaske som er festet bak på en sekk, så åpner de faktisk flasken og drikker av den! Etter dette var det privatbil tilbake til Kuta.