Dagene går og behovet for å notere ned det vi har gjort, det som en dag skal bli minner, har som vanlig ikke vært presserende. Selv om ferie bringer tempoet ned , er egentid fremdeles en knapphetsfaktor, og når denne endelig melder seg er lesebehovet som regel større enn skrivebehovet.
Jeg sitter her nå på 12.dagen i ferien og ser tilbake på en tur som har vært akkurat så bra som vi både håpa på og regna med. Vi har så langt styrt unna problemer i form av sykdom og uhell, og samtidig er det ikke noe hokuspokus å ta seg rundt i Thailand.
Vi starta denne gang med to netter i Pattaya, en by vi tidligere ikke har følt oss frista til å avlegge noe besøk. Denne gang hadde vi tidlig booka to transitt/akklimatiseringsdager her, da vi lenge var usikre på hvor i Thailand vi skulle legge turen. Muligheten for å fly sydover var tilstede og da ville nærhet til Bangkok være gunstig.
Vi ankom Bangkok ved lunsjtid lørdag, og etter å ha gjort unna de sedvanlige ankomstskjemaene og slått til på det nest første og nest dyreste taxibyrået satt vi snart på highwayen ut av Bangkok. Og som alltid kjenner jeg en uvanlig ro og oppspilthet der jeg sitter i passasjersetet og tar inn et kaotisk trafikkbilde med høyt fravær av EU-krav, passerer risåkre og avlinger og får gjennom alle sanser bekreftet at jeg er langt, langt unna hverdagen og livet hjemme. Vi ankom storslagne Dusit Thani i Pattaya et par timer senere og holdt oss til planen vi allerede hadde lagd i romjula, da gradestokken hadde krypi godt under minusmerket - vi heiv fra oss sekkene, låste opp balkongdørene, lokaliserte bassenge(ne/t) og stupte i badeshortsen. Som vanlig vinner gutta disse øvelsene, og vi tre tok rennafart fra hotellrommet, gjennom korridorene, ned trappene og ut i bassenget. Sjelden har vi landa så fort og så bra, noe hotellet må ta sin del av æren for. Det er lett å finne roen når alt ligger til rette for det.
Søndag tok vi stranda fatt for å finne et egnet frokoststed og etter kort tid fant vi en familievennlig sportsrestaurant, noe som passa oss ypperlig siden Arsenal skulle vise seg fram på TV i bortekampen mot Bournemouth seinere på kvelden. Restauranten fikk derfor storfint besøk både til frokost og middag. I mellomtiden hang de fleste rundt bassenget, Fabian hang på stranda letende etter krabber, mens jeg tok bena fatt for å bli litt kjent med Pattaya.
På mandag dro vi videre til Ko Chang , og vi benytta samme sjåfør som hadde kjørt oss fra flyplassen, siden han hadde lova oss babystol til Ylva, en innretning jeg ikke har sett i Thailand tidligere. Både Carolin og jeg hadde en fornemmelse av at det var noe kjent med sjåføren, men slo tanken fra oss da fornuften slo inn. Hvor stor er sjansen for å ha samme sjåfør i Bangkok på to ulike reiser uten at det er planlagt? Det var derfor både overraskende og befriende da han vel halvveis på turen, på sitt stotrende og sjarmerende engelsk utbrøt; "yo be to ko chang befole? I tink I drive yo to hotel in Bangkok, but no girl only two boys. One little and sick in stomakk. Yes? " Og det stemte så godt, det Mr Somsak sa. Elliot var bare to år og hadde magetrøbbel på vei fra Ko Chang til Bangkok vinteren 2013. Utrolig.
Somsak, som nå var blitt vår beste venn og tilbudt både kaffe og kjeks og avbildet fra alle vinkler, kjørte oss helt fram til hotellet , som denne gang het Koh Chang Beach Resort og lå på Khlong Prao Beach. Vi hadde fått en bra deal på ei ukes opphold her og fant oss fort tilrette. Dagene ble endelig fylt med lek og ro og ikke rydding og stress og jeg hørte stadig oftere strofen " men gud, jag älskar verkligen Thailand" fra sidekvinnen. Vi gjorde overraskende lite ut av oppholdet vårt. Barna savna tilsynelatende ingenting så vi slo oss til ro med litt strandprominering og noen songthaew-utflukter. Lørdag var vi på båttur til tre ulike øyer, ingenting som kan konkurrere med skjønnheten til Krabiregionen, men det var veldig deilig å være på båttur og se at begge gutta fikk til å snorkle. Det skal det bli mer av. Oppholdet ble avslutta på beste vis, søndag kveld, da vi la søndagsmiddagen til Paddys Palms Irish Pub, Ylva sovna to minutter før toppkampen Arsenal-Leicester starta, en kamp Danny Welbeck avgjorde 5 minutter på overtid. Nå blir det ligagull!!!
Reisen fortsetter nå til Koh Kood og Away Resort.