Vel, overskriften lyver litt - vi har ennå 2 dager igjen her i Bangkok, 2 dager vi har planer om å gjøre så deilige som overhodet mulig. Nå skal vi snart sette oss ned og reflektere over turen over et glass vin, og i morgen tidlig drar vi ut til Chatuchak Market, som etter hvert har blitt en tradisjon for oss, dagen før hjemreise. Mandag er planen å besøke Kidzania, før vi setter kursen for Suvarnabhumi Airport og Thai Airways' Airbus i retning Oslo Lufthavn Gardermoen.

Det har gått en stund siden sist vi skrev noe, og det har en tendens til å bli slik føler jeg. Den første uken går i grunnen ganske tregt, man nyter tilværelsen, setter pris på fritiden, har sansene åpne og får et kreativt og produktivt overskudd, som dessverre avtar kjapt og blir helt fraværende fra den 2.uken, da man har kommet så godt inn i ferien at det nå er det som er rutinen. Da flyter vi bare med, og dessverre gjør tiden likeså.

Carolin skrev vel sist fra Koh Yao Noi, men det var før båtutflukten vi gjorde på fredagen. Mye av grunnen til at vi endelig var på disse øyene var at jeg måtte passe på å få se "stenen" jeg hadde vært avstandsforelsket i siden jeg engang på slutten av 80-tallet hadde sett et magisk bilde av den i boken "En kulinarisk reise til Thailand" , et bilde jeg syntes var så vakkert at jeg hver gang jeg skulle besøke reguleringstannlege Backe i Drammen, måtte legge turen innom Lauridzens bokhandel for å bla detfram i boken. Mange år senere hadde jeg via et slumptreff på internett kommet over at dette bildet stammet fra Phang Nga - bukten , mellom Phuket og Krabi, og det var altså hit vi var på vei nå. I en longtailbåt med en sjåfør og 2 hjelpere og en hel dag på sjøen. Det ble en sånn dag hvor alt stemte. Vi hadde på forhånd forventningsstyrt gutta på at det kunne bli en langtrekkelig og kjedelig dag, men vi kunne ikke ta mer feil. Og gutta kunne heller ikke vært mer positivt innstilt enn de var. Etter ca 1 times båttur tredte vi inn i dette hinsides vakre arkipelaget bestående av flust med småøyer i vakre formasjoner, med tett skog og stupbratte fjell og kritthvite sandstrender ned mot vannkanten. Sjåføren vår vrengte båten inn i en liten vik på en av øyene og satt oss i land sammen med de to hjelperne og et par lommelykter. Vi skulle utforske ei grotte, som snodde seg så langt vekk fra båten at vi mistet dagslyset. Fabian var i sitt ess, og vi måtte overlate barnevaktsansvaret på de to hjelperne, som var de eneste som var i stand til å holde følge med tempoet hans inne i grotten. Selv jeg synes det var litt i skumleste laget, og gav Fabian en liten overhaling da vi var tilbake i båten igjen. Fabian nikket og forstod og glemte hele regla 5 minutter senere, da vi igjen ble satt i land, denne gang for å gå inn i ei lang hule , som ledet fram til baksiden av fjellet og en liten åpning som gav mulighet for å stikke hodet ut for å ta bilder av en liten bortgjemt lagune. Da jeg stakk hodet ut for å ta mine bilder ble jeg distrahert av et kor som satte i gang å synge NO NO NO!!! Jeg trodde først det var meg selv som fremkalte denne episoden, men da jeg trakk hodet inn i hulen igjen for å berolige dem, la jeg merke til at alles hoder vendte en annen vei, i retning en 5-åring som var i ferd med å forsøke å friklatre seg ut av den andre "vindusåpningen" i fjellet. Det var stupbratt ned til lagunen, så det var enda godt både store og små tok til fornuft og lot eventyrbehovet ligge etter dette. Turen fortsatte videre inn i Phang Nga-bukten, og vi satt bare og nøt det vakre landskapet resten av turen. Vi gikk i land for å spise nydelig lunsj og senere stoppet vi på en annen øy, der vi ble lokket til å betale 400 Baht for å gå inn i jungelen å se på et stort tre. På ettermiddagen var vi hjemme og rundet av en fantastisk dag med å spise fantastisk middag hos en hyggelig tysker som hadde fulgt drømmen og startet restaurant i Thailand med sin thailandske kone.

Lørdag forlot vi Koh Yao Noi til fordel for Kata Beach på Phuket. Vi hadde lenge en plan om å dra til Koh Phangan, men slo det fra oss da vi innså at det ville medføre for lang tid i reise. I stedet ønsket vi å gi gutta litt ro og mulighet til å finne lekekompiser, som de hadde savnet litt siden vi dro fra Mads på Railay Beach . Vi husket fra sist vi var i samme område at Kata Beach var den stranden vi syntes virket best og triveligst å feriere på. Jeg var derfor offensiv og reserverte 6 netter på Kata Beach Resort & Spa. Reisa bestod av båt og taxi, og tok totalt ca 2 timer. Vi var framme på hotellet til lunsj, og hoppa i badeshortsen og hadde hodet over vann allerede før klokka 14. I det man ankommer slike steder, og alt er nytt og det er mye man skal bli kjent med, gjør nysgjerrigheten sitt for å døyve det litt negative førsteinntrykket. Hotellet er stort og fint, bassengområdene er uslåelige med rikelig plass for både voksne og barn, det er flust med solsenger, det er flere avdelinger i uteområdene og det er ei nydelig strand rett nedenfor. Men det er likevel helt på trynet i forhold til det vi søker. Stranda fortoner seg som ei maurtue, det er umulig å få spilt fotball uten å unngå at ballen både velter ølflasker, treffer diverse romper og lår, og sprer sand over sovende solbadere. Prisnivået er kunstig høyt. Nesten alle er russiske og de beste kremmerne blant thaiene har derfor latt engelsken få hvile til fordel for russisk de også. Det er kjas og mas, mye maskineri og lite varme. Etter 3 dager var det nok, og vi fikk reise lov å bryte reservasjonen. Vi dro derfor videre sydover til mye roligere Nai Harn Beach, og et nytt hotell som heter U Sunsuri. Dette var andre boller. Vi fikk en veldig god pris på hotellet, som hadde et fantastisk bassengområde. Hotellet lå bare et steinkast fra Coconut Paradise, som vi disponerte ei uke sammen med bestemor og bestefar for 3 år siden. Etter frokost dro vi på stranden , mens vi tilbragte ettermiddagen ved hotellet. Nai Harn Beach er en vel så god strand som Kata Beach, men lider foreløpig ikke av samme overbelastning. Den ligger litt utsatt til på sydenden av Phuket, og kan ofte rammes av store bølger og litt gufne undervannsstrømmer, men ikke verre enn at det lett lar seg gjøre å være trygg om man ikke skal langt ut å svømme. Vi bestilte bil fra hotellet til Krabi airport i morges, og kom frem til Centara Grand at Central World i dag kl 16.30, etter å ha vært på reise så og si hele dagen. Det har gått veldig bra, gutta klager ikke et sekund og det er verdens beste turfølge. Vi får komme tilbake til litt refleksjoner etter hvert.