For hver time som går plusses det på en grad på termometeret. Slik føles det i hvert fall nå, for etter en forholdsvis sval og behagelig luft på ankomstdagen nådde denne onsdagen noe som antakeligvis er maxnivå av hva vinterakklimatiserte nordmenn kan tillate seg før kollektiv kollaps er neste kapittel.

På dagens agenda sto likevel;

1) Pimp opp the boss (aka "eldstemann")

2) Utforske Marriots hotellkompleks (med fokus på å vise vår mest bohemske side blant alle de blåhårede)

3) Besøke Grand Market

Fattern og jeg stakk derfor i vei til The Village Market med tuk-tuk fra jernbanestasjonen. Fattern hadde allerede vært på The Village Market og gjort litt research og mumlet noe om Wranglerjeans i det vi spant inn gjennom skyvedørene. Jeansbutikkene, som var dagens overordnede mål, lå tett som hagl og etter å ha ristet på hodet av fasongen til Lee's Regular Straight og avvist både farge og form på en Levi's 505 sto vi plutselig på salgstorget med et eksemplar av Wrangler i handa. Det var kjærlighet ved første blikk. Fattern forsvant inn på prøverommet vel vitende om at buksa med 99% sannsynlighet allerede var kjøpt. Min oppgave var å holde fokus på oppgaven, så jeg lette febrilsk etter flere passende objekter å legge i handlekurven, noe som gav resultater. Fattern tok i mot med et litt usikkert smil, endret dette til et sikkert smil da han fikk se seg selv i speilet og endret det så til et sleskt smil da han mottok inviterende blikk fra kassadamen. Vi gikk så inn i sidebutikken og bare for å toppe en suveren shoppingdag fant vi likegodt sommerantrekket med stor S! Råkule ruteshorts med hvit t-skjorte. Jentene sendte lange blikk men fattern var for stolt til å la seg vippe av pinnen. I stedet foretok han et kraftig hoftevrikk, slengte handleposene ungdommelig over ryggen og flanerte stilfullt av sted mot Marriot, som like gjerne kunne ha lagt ut en rød løper for mannen.

Bestemor, Carolin og gutta hadde allerede gjort seg ferdige med Marriot-besøket, og derfor ble vårt besøk også av det korte slaget. Vi gikk i stedet raskt gjennom komplekset, konstaterte at det så fint ut og konsentrerte oss i stedet om å finne våre folk på stranden.

Etter at vi for andre dag på rad erfarte at stranda var et lite egnet sted å være når babygråten først startet , tok vi yngste beina fatt og bestilte take-away thaimat som vi dro med hjem til hotellet. Etter at gutta hadde sovna dro Carolin og jeg på Grand Market og svidde av en time eller to og ikke altfor mange Baht. Vi er etter hvert kommet så dypt inn i bøkene våre, hhv Trynefaktoren (Rune) og Miraklene i Santo Fico (Carolin) at det som frister aller mest er å sitte hjemme å lese. Vi småsprang derfor lett hjemover, for å få mest mulig lesetid før øynene skulle få hvile.