Kl 07:00 stod vekkerklokken paa dagen vi skulle reise fra Placencia. Etter en runde stein-saks-papir (som foroverig er vaar nye hobby.. hver gang vi maa bestemme oss for noe tar vi stein saks papir. Det er veldig rettferdig for Siril taper hele tiden:)) ble det Jeanette og Siril som maatte foerst opp for aa kjope billetter mens resten av oss fikk et lite kvarter ekstra paa oyet. Etter ti min kom jentene svette tilbake og ba oss hive oss rundt, vi maatte staa klar paa brygga kl 08 med pass og bagasje, og baaten skulle gaa 09 istedet for 10. Vi kunnere lyttet til tidligere erfaringer og tatt det hele med en liten klype salt, men siden denne baaten bare gaar en gang i uka ville det vaert en liten strek i regninga om vi ikke rakk den. Naar vi foerst maa er vi innmari effektive, saa vi gjorde som vi maatte og pakket oss ut av rommet i rekordfart og var framme paa brygga i god tid. Jeanette og Siril hadde igjen gaatt i forveien med passene saa de satt og ventet paa oss. Nederlenderen vi motte i Belize city dukket plutselig opp igjen paa brygga ut av intet, og sa han hadde moett kapteinen ute paa en bar dagen i forveien og han var langt ifra edru. Vi ventet og ventet, tolmodighet er vel ikke noe enkelte er utstyrt med, saa at kapteinen var fyllesyk og hadde forsovet seg var noe som ikke falt i god jord hos jentene. Klokken ble ni, kvart over ni, kvart paa ti, og til slutt ti foerr kapteinen omsider kom slentrende langs brygga og kl 11 var vi endelig paa vei. Neste stopp var passkontroll 5 min unna for aa stemples ut av Belize, det skulle vaere en rask affere, det var det ikke! Etter enda 2 timer venting var vi endelig paa vei. To timers baattur, ikke like behagelig for alle. Etter at bolgene ble paa sitt hoyeste ble Jeanette gronnere og gronnere og hang med panneluggen utenfor baaten konsentrert for ikke aa bli enda daarligere. Mrn endelig framme i La Ceiba gynget vi ut av baaten. Deretter bar det videre 5 nye timer i buss til La Ceiba. Sent paa kvelden kom vi fram og fikk oss ly for natten da vi ikke rakk baaten videre til Roatan.

Dagen etter bar det ut av hostellet kl 07 for aa rekke aa handle litt mat foer vi dro ut til oya. Eieren var rimelig imponert og syntes vi var fantastisk rutinerte. Alle stod klare presis i det taxien kom, og vi hadde en plan. Ting er 4 ganger dyrere her enn paa fastlandet saa vi handlet inn det mest nodvendigste: Broed, sjokoladepaalegg og Bacardi! Baaten fra La Ceiba til Roatan var en flott og stor baat, saa jentene saa fram til en sikkert beahagelig tur over havet. Den gang ei: Hege donerte bort en reisesyke tablett til Jeanette saa ikke hun skulle bli like daarlig som sist. Det skulle hun angre paa. Jeanette sovnet etter 5 min, like etter ble Hege og Nina gradvis gronnere og livet var ikke fult saa bra. Det bar avgaarde ut for aa trekke tonnevis med frisk luft og omsider etter halvannen time kom vi fram og ramlet ut av baaten. Heiv oss i en taxi inn til West End og startet en ny jakt paa bolig. Det er paaske horer vi rykter om, og det setter og sitt preg paa hoteller og hosteller rundtomkring her. Det er nemlig smekkfult, og ikke like lett aa faa presset inn 5 jenter. Men alt order seg for snille piker, og heldigvis for oss og. Vi har faatt oss en fin leilighet med 5 sengeplasser. Bacardien kunne ikke staa uroert saa vi dro ut samme kveld som vi kom for aa sjekke ut livet paa oya. Kvelden ble litt mer fuktig for noen i forhold til andre, Nina mistet skoene sine, og det skulle og vise seg senere at den aktuelle uteplassen ikke var ment for henne.

Dykking var det som stod paa planen her paa Roatan, og etter en rolig dag paa stranda paa sondag startet Hege, Siril og Nina paa Open Water paa mandagen, mens Jeanette og Karen gikk videre med rescue kurs. De har plasket rundt i vannet med 2 smaaheite canadiere og sin (muligens lesbiske...) instruktoer Laura. Guttene har spilt paniske og i delir med god innlevelse, mens Jeanette og Karen bruker sine evner til aa roe de ned og faa de opp paa land. "Diver, diver are you ok??" Et kurs som har vaert veldig moro, men ganske slitsomt. De har reddet guttene ut av vannet og opp i baat eller opp paa land. De andre jentene har kost seg med kapploep i sanden under vann og laert seg grunnleggende ferdigheter (hmm, det hortes ut som et avsnitt i en av sykepleieboekene..) i dykking. Etter kapplopet fikk ikke Siril paa seg svommefottene igjen og satte igang litt av et prosjekt der vi var 10 meter under vann. Hege satt paa tanken for aa holde henne nede, Chrisite (instruktoren vaar) holdt beinet mens Ryan (assistenten hennes..) provde aa presse finnen paa foten. Etter langt og lenge kom de omsider paa, men det var litt av et syn der de sleit :) Mens alle holdt paa med hvert sitt kurs har vi lest og dykket fra morgen til kveld. Nesten som aa vaere tilbake paa skolen igjen. Etter onsdag ble vi ferdige med open water, for aa feire har Hege og Siril vaert ute hver kveld siden :) Jeanette og Karen ble ferdige paa fredag og det var nok en grunn til ny fest. Her er det og slik at det er ulike utsteder som er aapne hver sin kveld, saa vi kom oss dit det skjedde. Vi elsker den spanske hit musikken og synger lykkelige med naar det kommer en sang vi "kan". Skal jo ikke skryte paa oss at vi kan teksten, men de er veldig bra :) Jeanette stilte seg i dokoe, og etter 15 min venting provde en 2 meter hoy og 5 meter bred lokal dame aa snike foer henne i koen. Pent og forsiktig sa Jeanette at hun hadde ventet litt lenger og det var faktisk hennes tur. Man skal visst vaere forsiktige med aa si slike ting. Damen ble lettere irritert og satte et killer blikk paa lille Jeanette samtidig som hun sa "you don't push me!!" Janice satte paa sprang hjem for aa unngaa slosskamp.

Dagen etter var det Beenie Man konsert i byen og vi ladet opp til det istedet. Karen har hatt litt feber og sliter med en forkjolelse saa hun ble hjemme, mens resten av oss dro paa konsert. Strommen gikk selvfolgelig, saa vi ble sittende paa verandaen og sminket oss med lommelykter (nok en gang var hodelykta til Fladis god aa ha!). Vi har ikke brukt sminke paa nesten en uke, men etter forholdene gikk det rimelig greit. Konserten er den foerste store konserten de har hatt her paa oya, og tydeligvis noe av det storste som har skjedd her... ever. Etter konserten bar det ut paa samme uteplass som sist helg. VI motte igjen vaare lokale venner og hang med dem. Etter en stund var det tid for tissetur for Nina og Jeanette, men siden det var saa lang koe fant vi ut at det var like greit aa gaa ut og nedi groftekanten. Flott plan.. etter aa ha gjort det vi maatte skulle vi komme oss opp av grofta igjen. Med et hyl skled Nina og ramlet rett paa rompa, i noe som var misteksomt mykere og vaatere enn gresset rundt. "Gikk det bra??" ropte Jeanette. "Jada, gikk saa fint atte. Det var ganske mykt!" Jeanette provde aa bruke lighteren for aa lyse opp og se hva dette var, uten hell. Ny plan, ta bilde! Med nok et hyl skreik Jeanette og holdt paa aa slaa ihjel bilen hun lente seg til for hun lo saa etter aa ha sett bildet. I grofta laa nemlig en stor klase dyreinnvoller, som Nina hadde satt rompa rett oppi. Vi satte kursen inn igjen for aa torke av griseriet (bokstavelig talt..) og motte en hyggelig fyr i dokoen som tilbod seg aa ta oppgaven. Bildene taler for seg.. laerepengen er at fra naa av er det ikke mer tissing i buskene, og den uteplassen skal ikke besokes igjen!

Vi har det veldig bra, men det er smaating som irriterer oss med oylivet. Ikke at vi henger med nebbet av den grunn.. vi bor i 3 etg og vannpumpa klarer ikke sende vann opp til oss saa vi har ingen dusj, kan ikke trekke opp doen og har heller ikke vann til aa vaske hendene med... Men.. vi er da sykepleiere og har svaret paa det meste. Utedusjen paa dykkesjappa vaar staar delvis skjult, saa etter at solen har gaatt ned lusker vi oss bort i haandkledene vaare og tar en dusj under aapen himmel. Det har fungert som bare det. I forhold til doen har vi en stor balje med vann og heller i vann for aa skylle ned. Vi gaar etter mottoet: if it's yellow keep it mellow. If it's brown flush it down! Sparer mye vann paa det :) Etter de to forste dagene med skiftende tilgang til vann og stroem ble frustrasjonen litt for stor. Hege tok skoene paa og gikk rundt til dama vi bor hos og kjeftet som bare en nordlending kan :) Etter det har ting gaatt vaar vei, og Julie liker oss ganske godt. Rommet vaart var egentlig lovt bort til noen andre et par dager, men hun ringte sjefen sin og sa at jentene hennes ikke skulle kastes ut saa dettte maatte vi finne en losning paa.

Vi blir her paa Roatan en ukes tid til. Paa grunn av paasken og at alt er fult er det like greit aa bli mens vi har bosted. Hvor ferden gaar videre neste uke er enda usikkert, hvem vet.. kanskje vi bare blir her??;)