Vi har da omsider klart aa dra fra Roatan, tro det eller ei. Vi skulle si farvel paa dykkesjappa vaar, og vaar instruktoer Christie sa: I never thought this day would actually come. Nei ikke vil heller, vi liker jo aa slaa oss ned aa bli lokale, men det blir paa en annen side dobbelt saa trist aa skulle dra derfra. Men hva har vi drevet med siden sist?

Drukket... nei, sorry.. dykket!! Hege & Siril feiret fortsatt at de var ferdige med Open Water kurset, mens resten av oss holdt oss under vann. Karen & Jeanette er naa sertifiserte rescuedivers, og Nina har fullfoert advanced kurs. Siste dagen paa Roatan skulle vi avslutte vaar dykkekarriere paa oya med et felles dykk alle 5. Mich/Mike/Mitch (ikke helt sikker paa hva han heter eller hvordan det skrives...) er divemaster paa West End Divers og gledet seg stort til aa ta med seg de 5 blondinene under vann. Han har dykket med noen av oss foer, og vet godt at det betyr bad news. Han sa at naa var vi ferdige med aa se fisker (noe vi ble lykkelige over..) og sa at naa var det paa tide med litt ordentlig moro. Han omdopte den orignale dykkeplanen til Norwegian Underwater Olympics (til vaar stoooore fornoyelse:)) Vi troppet opp klare og lurte paa hva slags morosaker han hadde ponsket ut. Mitch sa til kapteinen paa baaten paa spansk at "bla bla bla chicas bla bla bla loco" Men da lo vi bare og sa at vi skjonte alt han sa, og at det var helt riktig! Vi er ikke helt normale, det er vi fullstendig klare over!

Foerst paa plakaten var human pyramid. Som det synes paa bildet lo og boblet det saa mye av oss at Dan som skulle staa paa topen ikke fikk staa stille og floy oppover. Men bra bilde ble det tross alt :) Neste var hinderloype gjennom 5 hoops(?) og til slutt eggeloep. Og det var jammen ikke lett. Gratulasjoner gaar til Jeanette som stakk av med foersteplassen og Siril med andreplassen. Det var bare to av de fire kanadierne som var heldige nok til aa bli med under vann, men de fikk med seg litt av et undervannsshow og. Med en gang vi fikk sjangsen var det enten en som satt paa en annens tank, eller saa var Hege i gang med sitt nye yrke: underwater hairdresser. Hvem har sagt man bare maa se fisker og slikt naar man dykker?? Ikke vi!

Oya var full av sandlopper. Noe vi dessverre har personlig erfart.. men losningsorienterte som vi er fant vi losning paa det problemet og. Vi fant oss en brygge og tilbragte dagene der, "tilfeldigvis" var det brygga til den ene dykkesjappa saa vi satte paa skarpsynet idet dykkebaatene kom og gikk fra brygga. I tillegg til glaning lager vi mange morsomme adjektivfortellinger vi gjerne skulle lagt ut, men de passer kun for spesielt utvalgte.. dessverre :) Finnen vi ble kjent med i Cuba dukket opp av intet og fortalte at han bodde paa West bay, og der var det ingen sandfluer. Vel vel.. vi kunne jo proeve lykken. Hege & Siril motte ei jente med alvorlig overfall av disse udyrene, saa de tok ikke dette for god fisk og reiste tilbake til brygga. Siden vi har hatt strandliv naa i nesten 4 mnd hender det jo av og til (ja tro det eller ei...) at vi blir litt rastloese. For aa underholde oss selv, og tydeligvis resten av stranden dukket vaar nye hobby opp, baklengsdans. Senere paa kvelden tok vi en tur ut, det var noe fire show paa den ene bare, og med en gang de var ferdige med scenen klar saa Karen og Jeanette spratt ut og startet dansen sin til alles store fornoyelse. Vi kan aa underholde :) Om ikke bare oss selv, saa gjerne alle andre og.

NOEN har fortalt oss at det er i overkant mye festebilder, og det ser ut som om vi ikke gjoer annet. Det er helt feil!:) Som et lite avbrekk i dykkingen skulle Nina og Hege ut paa en liten morgen-gaatur (vi har perioder vi liker aa vaere litt mer enn vanlig aktive, men de gaar fort over). Hele episoden minner veldig om golfbil turen i Belize. De gikk et stykke langs stranden foer de fant ut at de kunne gaa opp til hovedveien og gaa den hjem, det var sikkert ikke saa langt. De var kommet mye lengre enn de trodde og endte med en halvannen times lang gaatur i stekende sol. Midt paa hovedveien kom Jeanette og Karen i taxi paa vei hjem fra efterfest, de provde aa rope ut av vinduet for aa faa jentene til aa se dem men vinduet var lukket saa det ble med tanken; takk for den!:) Uten vann og uten solkrem vandret de uvitende om den so close but still so far away skyssen hjem.. heldigvis er vi naa saa herdet av sola at vi ikke blir brente lenger. I det vi kom inn til sentrum igjen bar det rett paa butikken for diverse cola og vann.

Soendag var paasken over for de lokale, noe vi merket godt paa oya. Det ble musestille og ikke en sjel i gatene. Vi liker litt fart og folk, saa det var paa tide aa flytte paa seg. Nytt land, nye muligheter! Neste destinasjon var Nicaragua; San Juan del Sur og surfekurs. Vi dro tidlig tirsdags morgen og gledet oss ikke direkte mye til baatturen vi med gru husket fra sist. Det gikk med en baattur og tre bussturer foer vi omsider etter 36 timer var framme i San Juan. Siste strekningen med buss var fra Rivas til San Juan, den skulle gaa halv 6 saa vi skulle faa tid til litt middag (hadde ikke spist siden dagen foer saa det var paa tide..) men nei, bussen gikk med en gang og vi ble kastet paa i fart. Jeanette foerst inn bakdora med sekken pàa og folk som dyttet og dro i henne baade foran og bak for aa faa jentene inn. Etter en etterlengtet middag i det vi ankom San Juan fant vi oss senger hos en veldig hyggelig familie. Ene datter i huset ordner og fikser for oss, og vi har mer eller mindre flyttet inn. Det er filmkvelder med familien, og rett og slett veldig hyggelig. Vi har og endelig faatt litt telefonkontakt, og vi er alle innmari gira etter aa ha snakket med kjente og kjaere hjemme. Karen og Siril fikk snakket med foreldrene sine og Jeanette med hele slekta. Hege loep rett til telefonen for aa snakke med sine tantebarn etter aa ha hoert om den korte med svaert innholdsrike samtalen til Nina og hennes ene tantebarn. Hege kom tilbake med taarer i oynene og kunne fortelle at kjare hjemme har spist hundebaesj og sett Hotel Caesar. Godt aa vite at livet gaar sin vante gang hjemme :)

Ikke foer Jeanette fikk lagt paa roret med mormor og hadde fortalt at hun var frisk som en fisk var jammen Pilger tilbake. (Noen burde ha banket i bordet..) Mens Karen, Hege og Siril var paa surfekurs dro datter i huset og Nina med seg Jeanette til legen (som forovrig er gratis.. og vi liker ting som er gratis). Ny runde med antibiotika. Som sagt startet Karen, Hege og Siril sin surfekarriere foerst. De dro ut med Oliver og plasket rundt i vannet, kom tilbake gira som bare det etter en bra dag i bolgene. Nina og Jeanette kom sterkt tilbake neste dag.

Vi begynner aa faa noe mer panikk for denne fjellturen som naermer seg mer og mer. Det er snart slutt paa slaraffenlivet vaart, og vi skal i de neste (snart) 45 dagene forholde oss til andre folk. Vi mener... andre folk! Det er vi ikke saa flinke paa. Vi krysser fingrene for at det er en bra gjeng vi skal reise over soer amerika med (dvs at de er mist like pene/morsomme/sjarmerende osv som oss, og at det er noen kjekkaser!). Vi nyter livet litt til og lader opp til en helt sikkert fantastisk tur som snart kommer. Om dere vi se reiseplanen ligger den paa http://www.gapadventures.com/tour/sxmr