Total galskap og litt sjokkskadet - Tinku

(http://www.youtube.com/watch?v=sTSTojpCZhs)

Noen spurte meg da jeg stakk hjemom hva den sproeste opplevelsen saa langt paa tur har vaert. Og jeg hadde egentlig ikke noe svar. Men naa har jeg et: TINKU!

En hel haug tilfeldigheter og veldig hyggelige mennesker gjorde at jeg endte opp med aa bli med paa 4 dagers Tinkutur, selv om jeg egentlig hadde det veldig travelt med aa komme meg til Uyuni og rekke flyet mitt fra La Paz og blablabla. Og gjett om jeg er glad for det!!

Tinku er en aarlig festival med roetter langt tilbake i quechuakulturen, litt Inkaritualer, litt pre-Inka, litt katolsk innflytelse, men i hovedsak har det noe med Cruz del Sur (stjernetegn) aa gjoere. Akkurat hva er jeg litt i tvil om noen av disse menneskene egentlig vet, men de er alltid klare for en fest uansett!

Vi var 20 stykk som leide en buss, stappet den full av kjeks og dopapir, og satte kursen mot...tja. Helt aerlig er det ingen av oss som vet hvor vi var de foerste to dagene, men 6 timers veeeeldig sakte busskjoering fra Potosi, med motbakke hele veien. Paa fjellet altsaa. Og paa fjellet delte vi oss i 3 grupper, og spaserte et par timer til hver vaar landsby hvor vi hadde et haap om aa faa losji. Naar man haaper paa gratis overnatting er det fint aa ta med noen bestikkelser: Cocablader og ni-seks... Naa var det jo ingen av oss som snakket quechua, og ingen i landsbyen som snakket noe annet enn quechua, saa det ble litt veiving med armer og bein, helt til et lyst hode kom paa aa vise frem medbragte festrekvisita (coca og sprit, ja). Og da ble fart! Sjefen kastet ut en stakkars mann fra huset hans, og trykket oss inn i det. Et vanlig hus her er vel omtrent 8 kvadratmeter, og ganske fullt av poteter, saa det ble riktig saa intimt aa koselig med ni av oss oppaa alle potetene... Ikke at det var saa ille egentlig, naar temperaturen kryper under null og det ikke finnes hverken elektrisitet, gass eller baalplass er det fint aa klemmes sammen.

Saa husrom i boks. Mat fikk vi ogsaa, Poteter. KUN poteter. Kalde. Men er man sulten saa... Etterhvert begynte diverse behov aa melde seg, og vi forsoekte oss paa alle tenkelige spraak: Toalett? Bano? Toilet? WC? No? Okei, mime da. Mime at man maa paa do er litt pinlig, men ikke saa vanskelig. Og gjett hva? De har ikke do... De har ikke engang et fast sted aa gaa, man gaar ganske enkelt "utenfor steingjerdet". Gjett om vi angret bittelitt paa gaarsdagens chillieskapader da... Det aller festligste med toalettsituasjonen var imidlertid at samtlige unger i byen fulgte storoeyde etter oss absolutt overalt. Nemlig.

Men dette er ikke bakgrunnen for at jeg er sjokkskadet. Vi fortsetter.

Naar det naermet seg kveld, begynte quechuaene aa drikke. Maisbrennevin og legesprit uten brekkmiddel er standarden. Maisbrennevinet heter noe som lyder omtrent som "tsji-tsja", saa la oss kalle det det. Smaker litt som gjaeret melk, men gaar absolutt ned. Drikkes fra enorme treboller som sendes paa rundgang konstant. Hver gang man faar bollem skal man drikke, men foerst skvette litt paa bakken som en ofring til Pacha Mama (moder jord). Saa langt, alt bra. Saa blir det moerkt, og ungene sendes avgaarde for aa samle brensel og tenne baal. Naa finnes det ikke traer saa hoeyt oppe i fjellet, men mose brenner jo. Og produserer kvelende mengder med roeyk, saann at man drikker mer tsjitsja for aa holde ut. Mannfolkene spiller noe som ligner paa panfloeyte men lyder helt skrekkelig, og litt gitar. Og saa tramper vi rundt baalet og messer - tja, hvem vet hva? - og drikker mer tsjitsja. Og saa begynner det som kanskje skaket oss opp en bitteliten smule.

To menn kommer drassende paa en sau, og to andre med en llama. Og foer vi vet ordet av det er to struper kuttet, blodet spruter og sjamanen stapper hendene inn i llamahalsen foer han skviser kinnene vaare mellom hendene. Damene kommer baerende med trekors med de skumleste, mest freaky Jesusdokkene du kan forestille deg klistret paa i makabre posisjoner, tsjitsjaen flyter, vi faar stappet urter under lua og vi synger og messer og tramper rundt baalet og alle er kjempefornoeyde. Og trampedansing var morsomt, helt til vi oppdaget at for hver runde rundt baalet er det meningen at vi skal trampe paa llamahodet for aa skvise ut mer blod - til Pacha Mama selvfoelgelig. Iiiih...

Festen paagaar hele natta, og hele morgenen, men vi finner senga i 4-tiden, naar maanen forsvinner og det blir for moerkt til aa finne et egnet sted for avtrede. Det var litt frustrerende aa oppdage at under Tinku spilles og synges kun to melodier. I 4 dager altsaa. Om jeg noen gang faar dem ut av hodet blir det ball i Pilestredet Park!

Til frokost faar vi tsjitsja og kalde poteter, litt mer tsjitsja, foer de kjekkeste gutta i landsbyen tar paa seg finstasen og foelger oss ned til kirken der alle landsbyene samles for mer...tsjitsja, anyone? Turister paa besoek er kjempestas, og staus, saa vi maatte danse 2 ganger rundt kirken og et utall ganger rundt paa plena med vaare gutter foer vi fikk legge oss i sola og spise is fra kjoeleboksen til snille damen.

Ved kirken ble vi hentet av bussen vaar, og kjoerte til byen der hoveddelen av festivalen foregaar. Og herfra ble det styr. Under Tinku moetes stammer fra Altiplanoen (hoeylandet) og fra jungelen/lavlandet. De danser litt (tramper), spiller de to sangene sine - og slaass. Naa sier de at de slass ikke ut av hat, men ut av kjaerlighet til sin egen klan og landsby. Og to fra samme klan eller landsby slaass aldri. Men ellers, fritt fram! Alle slaass, kvinner, menn, unge, gamle. Og blodet flyter. Politiet valser rundt med taupisker, og blir det for ille siver taaregassen gjennom alle aapninger (gaa inn? Glem det!). Ogsaa, midt oppi det hele, stopper all slaassingen, og hele hurven begynner aa spille og trampe igjen. Ogsaa slaass vi litt igjen... Tidlig paa dagen kan man som turist gaa rundt og kikke og til en viss grad delta (danse), men utpaa ettermiddagen tok det saapass av at vi bestakk en butikkeier til aa la oss sitte paa taket og kikke i stedet. Og klokka aatte paa kvelden ble doerene paa hostellet barrikadert, og vi drakk vin og spilte svarteper og hoerte paa braaket.

Hostellet var forsaavidt et kapittel for seg, uten rennende vann og vannklosetter som ikke kunne flushes. Aldri vaert saa forstoppet foer i hele mitt liv!!! Og vi er alle takknemmelige ovenfor Lynn, som hadde med en oekonomipakke med vaatservietter...

Oppsummering Tinku: Kun nummer 1 i 4 dager. Ikke engang en kattevask paa 4 dager. Trampet paa et llamahode ca 20 ganger. Omtrent 7 liter tsjitsja. Taaregasset 3 ganger. Hoert Tinkumelodiene bortimot 3895638 ganger.

Offisielt doedstall for Tinku 2009 er 6.

(PS! Vi fikk tilslutt oversatt Tinkusangen, som ikke hadde saa mye med religioese motiver aa gjoere, den gaar noe saant som "La oss feste, la oss drikke, la oss drikke mer, aiaiai, mere sprit, lalala." Sjarmerende!)