På rundtur i Bolivia - Oruro og Sucre

Visste ikke helt hvor jeg skulle dra i Bolivia. Ikke hadde jeg Lonely Planet, og ikke hadde jeg planlagt så fryktelig mye på forhånd. Og det er jo litt likt meg. Derfor ble det som følger

- Tomer hadde et kart. Kart er fint.

- Alle sa jeg måtte dra til Uyuni, og det hadde jeg jo faktisk planlagt.

- Kikket på kartet. Fant ut at Oruro er på vei til Sucre, som er på vei til Potosi, som er på vei til Uyuni. Fint.

- Mailet Jude i Lima. Jude har en kompis i Sucre.

- Fikk en ny venn jeg kunne besøke i Sucre.

- Spaserte ned på buss-stasjonen.

- Pling! Oruro.

Buss i Bolivia er ikke så galt som enkelte skal ha det til. Masse plass til beina, og med 4 llamatepper i fanget blir det ikke så skrekkelig kaldt heller. Det eneste som er litt kjedelig er at samtlige toalettpauser foregår på steder uten toalett. Hvor man går? Bak bussen, vel!

Å kjøre over altiplanoen i Bolivia er utriolig flott. Du er så høyt oppe at det føles som at man kan strekke seg bare bittelitt og flytte på skyene med fingertuppene. Har brukt timesvis på å stirre ut av vinduet, helt fortapt.

Oruro skal være veldig morsomt når det er festivaler på gang, men det var det ikke akkurat nå. Og da er det hele litt stusselig. Jeg var den eneste som bodde på hostellet mitt, og nabohostellet var tomt. Så på tross av et fantastisk marked ble det bare en natt, og heeele neste dag mens jeg ventet på nattbuss til Sucre. Og det var i grunnen nok...

Nattbussen til Sucre kjørte veldig fort, med det resultatet at vi var fremme klokka 4 på natta. Fant en taxivenn og et hostel. Problemet var at vi vekte nattevakta, som ble pottesur og nektet å sjekke oss inn før klokka 10. 6 timer foran boliviansk natte-TV i en pisskald resepsjon er ikke kjempemorro, men så setter man jo veldig pris på å endelig få en seng etterpå!

Sucre er jet-set hovedstaden i Bolivia. Her bor de rike, de pene, og de som har råd til å gå på universitetet. Veldig pene bygninger, veldig velholdt, veldig trygt. Og veldig ikke Bolivia. Møtte Jude sin venn, Ross, som var en utrolig festlig turguide, og tok meg med på kino. Helt fantastisk!

Utenfor Sucre graves det ut dinosaurfotspor, og det går en egen Dinotruck ut 3 ganger om dagen. Selvfølgelig brøt Dinotrucken sammen når jeg skulle utover, men da kaster man seg over sidemannen og spleiser på taxi.

Taxituren var litt skummel idet vi trodde vi ble kidnappet (bare litt), men det ble vi altså ikke, og vi så millioner av år gamle fotspor og grelle plastdinosaurer. Morro!

Men helt ærlig, dersom det ikke skjer noe helt spesielt i Ororu eller Sucre er det ikke strengt nædvendig å dra dit heller. Du risikerer nemlig å bli en stund, avhengig av hvem som streiker akkurat der og da...