Her hadde vi egentlig ikke tenkt aa vaere, men ble til at vi maatte sove her. Kom med buss kl 21 og satset paa en direkte Tica buss til Nicaragua. Viste seg at det var fullt frem til lordag, og vi maatte lete etter andre alternativer. Fant tilslutt TransNica, som egentlig ogsaa var fullt, men som kunne gjore et unntak for oss sote nordmenn. Vi ble bedt om aa staa paa hjornet kl 5 om morgenen, saa de kunne plukke oss opp uten at sjefen fikk vite om det. Derfor maatte vi booke inn paa et hostell for 7 timer.

Tonje hadde satt paa vekkerklokken til kvart paa 5, paa ETTERMIDDAGEN! Heldigvis vaaknet Tine kvart over 5, og vi fikk virkelig fart paa oss! Bussen skulle i utgangspunktet ikke gaa for halv 6, saa vi bare la paa sprang i en tilfeldig retning for aa finne taxi. Plutselig kommer bussen vaar susende mot oss, og vi vifter med armer og bein for aa faa stoppet den. Var en veldig snill bussjafor, som plukket oss opp og ga oss tilogmed billiger billetter. Endelig litt flaks i hverdagen! Da var det bare aa lene seg tilbake i setet, saa Nicaragua : Here we come!