Vi har hatt en fantastisk uke i Puerto Vijeo. Det har blitt mye avslapping, og vi ble saa slove at vi valgte aa bli her under hele oppholdet i Costa Rica. Stedet er en liten idyllisk surfeby med mye reagge, dreads og palmer. Her finnes det milevis med ode sandstrender, UTEN masete selgere som skal selge smykker og annet drit hele tiden. Vi har hatt noen stranddager, og blitt kjent med verdens soteste gutt som bor paa hostellet; Alberto. Han var den forste vi motte naar vi ankom hostellet og siden har han hengt med oss hver dag. Han ble nesten som en liten bror for oss, og vi ble veldig glade i han. Han er en veldig smilende glad gutt, med en personlighet som fenger alle som moter han. Etter at vaare svenske venninner dro videre paa fredag, ble vi kjent med 4 nye svensker paa lordag. De fikk ogsaa samme forhold til Alberto, saa dette er en person alle burde treffe. Vi maa ogsaa nevne en annen personlighet fra hostellet; No one, from no where. Eller Hans, som han til slutt presanterte seg som. Hvor han er fra har vi fortsatt ikke faatt vite, men vi har en misstanke om enten amerika eller Tyskland, eller kanskje Danmark. Utrolig kul fyr, som lever hippie livet fullt ut. Han hadde en karakteristisk vest, som vi sent kommer til aa glemme. Dessuten folte vi oss ganske smaa naar vi gikk ved siden av han, for Hans er en hooooy mann. Flere personligheter vi kan nevne er hunden Max, som var som et menneske. Han var med oss overalt, og passet tilogmed paa oss naar vi var ute en kveld. Han fulgte oss fra hostellet til forskjellige utesteder, og ventet paa oss utenfor i over 1 time for aa folge oss trygt tilbake til hostellet igjen. Han var ogsaa med paa stranden, og han liker tydeligvis jenter veldig godt, siden han alltid passet ekstra godt paa oss. Saag ogsaa flere "lokale helter" som utmerket seg, ekstremt kjekke surfedudes med svaere, solbleika afrohaar og gyllenbrun hud. De var ganske ivrige paa aa prove seg paa turistene, og man kunne se hvordan de observerte omraadet for aa finne de mest berusede turistene aa prove seg paa. Mottoet vaart var; Bare se, ikke rore ;) En dag paa supermarkedet fikk vi ogsaa en stor aapenbaring utenfor. Der kom det en sexy mann ridende i gata, paa en gigantisk hingst. Med det fineste, bolgete, solbleika haaret vi noen gang har sett, som flagra i vinden! Holdt paa aa miste alt i bakken der vi sto i kassa og skulle betale! Mye fint aa se paa her, det er helt sikkert. En mindre bra personlighet vi har mott, er ei steingal, paranoid kjerring, som skremte vettet av oss gang paa gang. Hun hang rundt overalt, og slengte dritt til alle blondiner hun ssag. Selv var hun neger dame, saa Tonje fikk gjennnomgaa en del. Bare man saag paa henne, kunne hun begynne kjefte paa spánsk og si at vi maatte slutte aa snakke saa mye drit om henne. Enkelte ganger hisset hun seg saa opp, at man nesten forventet et slag i trynet. Alle i byen vet hvem og hvordan hun er, saa folk holder avstand. De fortalte oss at hun var en sunn og frisk jente for, men hun spiste en slags farlig blomst og ble helt syk i hode av det. Hun minnet rett og slett om en slags woo doo dame! Heldigvis hadde vi mange rundt oss som passet paa oss, saa vi var aldri redde.

En dag, som vi ikke var helt i stand til aa gaa, endte det med at vi gikk hele 5 km etter stranden med en spansk gutt, som jobber paa hostellet. Vi skulle til Punta Uva, og paa veien gikk vi innom sosteren hans og familien hennes. Ganske interessant aa se hvor anderledes folk bor her i forhold til det vi er vant til. De bodde i en falleferdig, liten trehytte midt i skogen, med kun et bord og tre stoler som innredning. De var ikke fattige, men vi har faatt det inntrykket at folk bor veldig simpelt her. Antagelig fordi de kan vaere ute dognet rundt og kun er hjemme for aa spise og sove. De hadde en nydelig liten datter paa 1,5 aar. Mannen i huset jobber i dyrevernet, og rett for vi kom hadde han funnet en skadet iguan. Den hadde klatret paa stromledningen, faatt stot og falt ned. Forbeina var lammet, og den var veldig aggresiv. De visste ikke helt hva de skulle gjore med den, men de regnet med at de bare maatte avlive den og spise den. Noe vaar spanske venn var veldig ivrig paa.

Vi maa nevne at det er kanskje litt for avslappet her til tider, og reggealivet leves for enkelte fullt ut, 24/7. Ganske mange fjerne sjeler, noe som igrunn er helt greit for da plager de ikke oss. hehe. Uansett saa har vi hatt det kjempe fint her og kunne godt tenkt oss aa vaert her lenger. Naa er planen aa komme seg opp til Honduras, og forhaapentligvis ta dykkersertifikatet i paasken. Paa veien vil vi ogsaa stoppe innom Estelig i Nicaragua, saa blir spennende aa se hva vi rekker.