Nå har det snart gått én måned siden siste oppdatering, én måned med bånn gass og spenning.

Vi dro som sagt til Cuba og var der i én uke før Ingrid og Kristine kom. Denne uken var vi i Havana og Varadero, og fikk en forsmak på det cubanske liv. Vi følte oss kule da vi rullet rundt i gamle amrikanske biler og levde et liv helt uten om det vanlige. Selvom vi er på "ferie" i åtte måneder, føltes det nesten ut som om vi var på ferie fra ferien. Første uken kan beskrives med late dager og hyggelige kvelder.

Etter at vi hadde vært på Cuba i én uke reiste vi spente som rakkern tilbake til Havana for å hente Ingrid og Kristine på flyplassen. Etter å ha stått klare med plakater i ca. én time, var det virkelig hyggelig å se dem etter seks måneder (på dagen (!) 25. april). Vi reiste alle fire til Trinidad etter en natt i Havana, og koste oss veldig der. Nok en uke ble fylt med late dager og godt humør i hverandres selskap.

Trinidad er på UNESCOs liste over verdensarv og er derfor ganske annerledes i forhold til andre steder på Cuba. Sjarmerende brosteinbelagte gater med små fargerike hus beskriver stedet ganske godt. I Trinidad fikk vi også prøvd oss på salsa og andre rytmiske danser. Gøy var det, og vi fikk oss en god latter alle sammen.

Etter to uker i paradis, vendte vi alle fire nesene mot en ny verdensdel og et nytt land, Peru. Vi var kun én dag i Lima før vi dro videre til Cusco, der vi møtte inka trail-gruppen vår og forberedte oss på de fire dagene i Andesfjellene.
Fantastisk er det eneste ordet som beskriver turen. Opplegget var kjempebra, og vi var alle sammen veldig imponerte. Gruppen vi gikk med bestod av 12 turister (seks av oss var norske), to guider og en hel rekke med portere (som hadde ansvaret for ha telt, mat etc klare til vi kom). Den fjerde og siste dagen ankom vi målet - Machu Picchu, og det var litt av en følelse å endelig være der. Kule følte vi oss også da vi møtte alle turistene som hadde tatt toget opp, og det ble kjent at vi, som ikke hadde dusjet på fire dager, hadde gått over 40 km for å komme oss dit. En HELT fantastisk tur, og en opplevelse vi sent kommer til å glemme.

Med det var også de to ukene med Ingrid og Kristine over, og det var tid for å reise i hver vår retning. Vi sier takk til ingaogkris, Snerkel og Snuppa, for denne gang, og gleder oss til vi sees igjen om to måneder. Vi har hatt det kjempefint med dere!
De andre skulle til Argentina, mens teamtalcat reiste videre sørover til Arequipa, en by omringet av fjell og vulkaner. Vi utforsket byen godt, og koste oss med det som minnet om norsk vår. I tillegg fikk vi prøve oss som "cow girls" på hesteryggen, og latteren satt løst da vi så hverandre galloppere oppover fjellene. Moro var det, men dessverre kjennes gårsdagens aktiviteter flere steder på kroppen, og vi er fortsatt enige om at hest er best på brødskiva.
Etter rideturen ble vi invitert av guiden vår til å bli med på grillfest, et tilbud det var vanskelig å takke nei til (spesielt i og med at han måtte kjøre oss tilbake til hostellet etterpå). Vi fikk hver vår øl, hver vår kokte potet og spiste sauekjøtt med hendene (som var nyslaktet og lå nærmest hel på grillen). Etter seks måneder med både oppturer og nedturer i matveien, kan vi endelig glede oss over at magene nå tåler det aller meste.

Nå sitter vi på bussen på vei til Puno, en by som ligger nærme grensen mellom Peru og Bolivia, og kikker ut på den fineste naturen man kan tenke seg. Forhåpentligvis kommer vi oss helt til Bolivia i dag, men sånt kan man aldri vite på forhånd.

Vi har hatt det helt fantastisk både på Cuba og i Peru, og det er to land vi absolutt kunne ønske oss å reise tilbake til. Det er rart å begynne på vårt andre land i Sør-Amerika, og vi begynner å føle at tiden renner ut. Likevel har vi så utrolig mye gøy i vente, og de neste 47 dagene som teamtalcat skal vi gjøre uforglemmelige, slik som resten av reisen vår har vært.