Det blir dessverre lenge mellom hvert innlegg, og selvfølgelig mye lenger enn det vi egentlig planlegger. Derfor blir det litt å fortelle når det først gjøres.

Da vi skrev forrige innlegg var neste destinasjon New York, "byen som aldri sover", og nettopp det har vi selv fått oppleve. Med kartet i den ene hånden og kameraet i den andre ruslet vi gjennom New Yorks gater og avenyer, og vi føler vi har sett det meste av det som går an på fem dager (med stor takk til Marianne). Det skal også nevnes at vi feiret valentinsdagen med romantisk film på kino. Oss to pluss en haug av (ny)forelskede par. New York er virkelig en kul by, og ikke ukjent er det jo et paradis for shopping, men det var noe som dessverre ble beholdt ukjent for oss. Dersom shoppinglysten trenger seg for hardt på er det bare å spenne på seg sekken og ta et par runder rundt kvartalene og lysten vil minke bemerkelsesverdig. Halvveis ut i våre åtte måneder er sekken et hat/elsk-objekt. Dritt å ha den på, men verre var det da vi på Koh Tao fikk smaken av å ikke ha den. Dermed blir det nok ikke siste gangen teamtalcat setter sine føtter i New York City.

Fra New York gikk ferden videre til Mexico, en etterlengtet destinasjon etter mye kaldt klima, og i det hele tatt en etterlengted destinasjon for meg. De første dagene tilbrakte vi i Mexico City sammen med vennene mine, og det var virkelig hyggelig å møte folk igjen, spise taco og drikke 'agua de Jamaica'. Med spanskundervisning om kveldene ble også Cathinka varmere i trøya og slenger den dag i dag ut et par setninger i ny og ne. Det kommer godt med i et land der ikke veldig mange snakker engelsk. Ellers har vi det morsomt med at ingen tror jeg snakker spansk og folk derfor sier akkurat hva de tenker om ting og om oss.

Derfra reiste vi videre til Lagunas, (lands)byen jeg bodde i da jeg var på utveksling for to år siden. Det var virkelig deilig å være tilbake, og Cathinka og jeg har begge snakket om i ettertid hvor rart det er å føle seg såpass hjemme på andre siden av den store, lille verden. Å møte min mexicanske familie og venner var veldig gøy, og man skulle ikke trodd at det hadde gått to år siden sist vi så hverandre. Etter en kjempefin uke og etter en trist avskjed reiste vi videre til Puerto Escondido - et paradis for surfere (da referer jeg til surfere med et litt høyere nivå en oss).

I Puerto var det blant annet Cathinkas bursdagsfeiring som stod på agendaen, og dagen ble, i følge jubilanten selv, en veldig bra dag. Det ble feiring med god middag, kake og krone. Puerto Escondido er veldig kjent for skilpadder og dets arbeid for å bevare skilpaddebestanden. Dette bidro vi med og vi hjalp over hundre babyskilpadder ut i havet, som ellers ville ha dødd. En opplevelse!

Videre reiste vi til Mazunte, og der fikk vi ladet opp batteriene. Nå er vi i Cancun sammen med Said (utvekslingsstudenten som bodde hos meg i fjor), og det ble nok et hyggelig gjensyn (riktignok etter tre timers forsinkelse, hvorav teamtalcat stod klare med plakater på føyplassen to av disse timene).
Her tar vi livet piano og koser oss veldig med strand og deilig vær.

I morgen reiser Said hjem og dermed pakker også vi like gjerne snippen og reiser nedover til Playa del Carmen. Neste mål er Belize, med noen stopp på veien for at ikke reisen skal bli for lang.

Det var oppdateringen for denne gang, over og ut fra Cancun.