Etter å ha fått beskjed om min bestemors død, gikk jeg inn i supermann modus. Det var så mye jeg måtte rekke før jeg skulle hjem. Jeg måtte flytte inn i den nye leiligheten, jeg måtte bestille billett og dra på internettkafé for å få skrevet den ut. Og jeg hadde ikke god tid. Jeg hadde jo tenkt å reise hjem samme dag. Men når jeg til slutt kom meg på en internettkafé funka ikke Bank-ID og jeg måtte reise tilbake og bestille på min egen pc. På det tidspunktet hadde billettene rukket å stige fra rundt 10 000 til 22 000! Heldigvis fant jeg noen til 10 000 dagen etterpå, med en grei og kortest mulig reiserute.

På torsdagen snakka jeg på temmelig haltende spansk i en time med en veldig hyggelig taxisjåfør på vei ut til flyplassen. Jag forstod hovedtrekka i det sa, men alle detaljer gikk meg hus forbi. Han satte meg av på feil terminal, så jeg måtte beine tilbake da jeg nå hadde rimelig dårlig tid. Trodde jeg. Er ganske ny på dette med å reise alene ute i den store verden. Det hele endte med at jeg måtte vente i en time ved gaten.

Men det var deilig å komme hjem. Lufta var frisk og ren. I bilen venta brødskiver med brunost og kranvann på flaske. Himmel! Hjemme i grimstad var det også diska opp med mat jeg har lengta etter lenge. Jaja, kanskje ikke så veldig lenge, når reisen nå engang ble så mye kortere enn først antatt. På Sørlandet har våren endelig festa sine klør. Jeg trodde jo jeg skulle få tre høstsemestre på rad, så det var jo et pluss i boka.

Jeg traff hele familien min mens jeg var hjemme. Selv om det var en trist anledning så var det veldig hyggelig å se alle igjen. Jeg angrer ikke på at jeg dro hjem.

Men siden skolen i Buenos Aires begynte på mandagen så måtte jeg reise tilbake igjen. Bare en liten observasjon nå som jeg begynner å bli dreven i dette reisegreiene. Dersom man må tilbringe tid på flyplassen Paris Charles d'Gaulle anbefaler jeg dere til å ta med dere underholdning. Utenom dyre merkebutikker, der vi med slunken lommebok ikke kikker inn engang, har de stoler man kan sitte i. Punktum. Mer finnes ikke. Å tilbringe 4,5 time på dette stedet..........zzzzzz

Til slutt kom jeg meg tilbake til storbyens mas og kjas. Må si det er veldig spennende og gøy å bli kjent med en by man skal tilbringe de neste 5 månedene i. Jeg liker at gatene, de små butikkene, alle de hyggelige menneskene, og alle de pratesjuke menneskene og ikke minst skolen er en del av min hverdag nå. Kjempespennende. Jeg er veldig glad for at jeg valgte, og ikke minst turte, å dra. Det har vært en kjempeutfordringen,og den er fortsatt ikke over.