Etter 8 timer med buss fra Tokyo, kom jeg frem til Kyoto neste morgen. Men istedenfor å sove, dro jeg rett på sightseeing. Hadde kun to dager i byen og ingen tid å miste! Kyoto er det stikk motsatte av Tokyo. Det finnes ingen skyskrapere, og ingen moderne bygninger. Kyoto er Japans kulturelle senter, og det er her man opplever det tradisjonelle Japan. Det finnes hundrevis av templer i denne byen, og jeg besøkte fem av dem. Templene er store, og vakre, og er alltid plassert midt i en grønn oase. Dessuten har jeg valgt et godt tidspunkt å reise hit på, fordi i november blir alle trærne knallrøde og oransje- veldig vakkert!

Denne gangen var hostelet kun for jenter, og eieren var supersøt og superhomo. Han hadde en søt bob, spenne i håret, rosa bukse, og et lite, blomstrete skjerf rundt halsen. Senga var varm og god takket være det elektriske teppet jeg fikk over dyna.

Ellers tok jeg en tur til Kurama hvor en av Japan mange varmekilder ligger. Vannet er altså naturlig varmt, og skal være mineralrikt. Men det viste seg at man må være helt naken i bassenget, fordi det er slik de har gjort det i tusenvis av år. Så der satt jeg i glovarmt vann, kliss naken, sammen med 10 gamle damer. Men det var veldig deilig, selv om det var utendørs på en kjølig dag. I restauranten etterpå, kom jeg i snakk med en gutt som spurte om jeg ville sittepå med han tilbake til byen. Jeg hadde ikke lyst å betale for enda en togbillett, så jeg sa ja (jada, jada, det kunne ha vært farlig, men han var snill!). Han het Kyotaka, hadde en bitteliten bil, var bartender og som sine landsmenn, sugde han i engelsk. Men han var veldig søt, og sjarmerende, og viste meg et par steder som lå utenfor turistområdene, så det var kult. Dessuten kjøpte han varm iste til meg- ja det finnes! Så ble det kveld, og han måtte på jobb. Og vi kommer aldri til å treffes igjen. Sånn er det ofte når man er ute i verden- det blir mange hyggelige, men helt tilfeldige møter.

Kyoto var fredelig og stille- det trengte jeg etter Tokyo-kaoset.