Hiroshima mon amour. Var aldri helt sikker på om jeg skulle gidde å dra hit, men glad jeg gjorde det. I sentrum er Atomic Bomb Dome og Peace Memorial Park det eneste som er verdt å se (tror jeg!), men det er til gjengjeld veldig interessant. I 1945 ble verdens første atombombe sluppet over Hiroshima ( av amerikanerne, hvem ellers), 600 m over denne bygningen, og jevnet hele byen med jorda, men den står fortsatt! Er ikke det rart?! De har valgt å bevare bygningen slik den er som en påminnelse om tragedien, og til ære for ofrene. I parken og museet finner man også mange fredsstatuer og fredesrklæringer med "never again" som budskap. Hvert eneste år siden 1945 har borgermesteren i Hiroshima skrevet et protestbrev til alle nasjoner som har startet en krig eller laget atomvåpen om å slutte med det snarest. Men hører de? Nei. Hørte du det Kim Jong-Un??!! Huff, jeg skulle egentlig ha vært i Sør-Korea nå, men ombestemte meg fordi det ble for dyrt. Kanksje jeg har ubevisste, synske egenskaper? Ikke?

Anyways, utenfor sentrum finnes en øy som heter Miyajima- kjempekoselig sted som har bevart sitt tradisjonelle, japanske særpreg. Her var det masse rådyr som løp rundt og tigget mat, og mange barn som løp etter dem og matet dem, og foreldre som tok bilder. Jeg beundret dem på avstand. Mye god japansk mat og kaker å smake her!

Resten av tiden hang jeg på hostelet som var av litt mer internasjonal standard denne gangen. Det var stort, rent, og hadde en flatskjerm-TV. Så det ble mye filmtitting, og chilling i stua. Hyggelige folk som jobbet der.

Hiroshima- en undervurdert by!