Tokyo er den største, mest bråkete, sinnsyke og forvirrende byen jeg noensinne har sett! Etter en lang flytur, og en 2 timers togtur fra flyplassen, kom jeg endelig frem til stasjonen hvor hostelet mitt lå, og det skulle ta fem minutter å gå dit. Men siden alle skilt var på japansk, og ingen kunne hjelpe meg, vandret jeg rundt i området i en halvtime før en tysk dame spurte meg :"do you need help?". En engel!! Hun hjalp meg å finne frem til hostelet som var av mikroskopisk størrelse! Ikke rart jeg ikke fant det! Rommene var på 4-5 kvadratmeter, og det var plass til 5 personer på hvert rom! Men det var et stille og rolig sted, og det gamle ekteparet som drev det var supersøte :)

Så: de neste 6 dagene gikk til sightseeing, og fotografering, men mest av alt: til å prøve å finne fram. 80% av tiden sto jeg på gata, med to kart, og så max forvirret ut. Alle togstasjonene er like store som Gardermoen, og 20 millioner mennesker løper i hundre ulike retninger til enhver tid. Den ene stasjonen var så stor at jeg ikke klarte å finne veien ut engang! Etter et kvarter ga jeg opp, og tok toget tilbake igjen.

Japanere flest suger i engelsk, så det gjorde ikke navigasjonen noe lettere. De skjønner ikke helt grunnleggende ord som "where?" og "how?". Og selv når de skjønner hva du sier, så svarer de på noe helt annet enn det du har spurt om! Det var til tider frustrerende, men også en stor del av sjarmen. For selv om de ikke kan kommunisere, så følger de deg bort til dit du har pekt på kartet, uansett hvor langt det er å gå! veldig søte g hyggelige mennesker.

Det er umulig å beskrive alle inntrykk jeg fikk på de seks dagene jeg var der, for det var mange! Men generelt er Tokyo.... stort! Tokyo er skyskrapere og neonlys OVERALT. Selv de minste bydelene hvor det "ikke var så mye å se", hadde høye bygninger og en million blinkende lys overalt. Tokyo er hele tiden på høygir- folk går ikke, de løper. På t-banen er det stappfullt hele tiden, og absolutt ALLE fikler med enten mobilen sin, nintendoen sin, eller en ipad. Det er aldri stille i Tokyo- man hører Pokemon-musikk på toget, i butikkene, på gata, overalt.

Jeg tok inn så mye informasjon på en gang, at det kan utløse et epilepsianfall når som helst. Hadde det veldig gøy, og ble kjent med noen av de jeg bodde sammen med også. Det var koselig å g ut sammen på merkelige, japanske utesteder, les: Fengsel & sykehus-bar! Det var dritmorsomt å bli skremt av fangevokterne for så å bli tatt vare på av sykepleierne! Only in Japan....

Tokyo er awsome!