I dag var det mye som skulle bli gjort før vi dro avgårde med bussen til Hanoi. Vi kom oss etterhvert ned til byen, hvor Martine fikk kjørt til postkontoret med butikkeieren. Martine var enda svært syk, og holdt på å besvime flere ganger. Så Martine tviholdt seg fast på scooteren, sjåføren var gravid og kjørte med en hånd. Sånn gjør man det her i byen, og Martine fikk sendt hjem bryllupsskoene til Rosanna. Siden var det å vente i en evighet på Martine's siste par sko, mens Line dro avgårde for å få tak i bikini'ene hun fikk skreddersydd. Tiden var knapp og i siste liten kom skoene, og vi fikk sendt avgårde vår 5 kg tunge pakke til Norge! Martine var enda dårlig, rart. Sulten, kvalm, svimmel, veldig rar blanding. Det pøsregnet da vi skulle ta bussen. Så vi LØP i regnet, og var gjennomvåte! Men koselig var det da, og heldige ettersom Hoi An var første plass det har regnet hele dagen, så langt på turen. Så fort vi kom på bussen var det reisesyke tabletter for å sove. Men for Martine hjalp det for å ikke være kvalm lengre, og Carly og Line var trøtte. Det ble litt terning spill og en del snakk. Møtte tre fra Norge hvor han ene kjente ei fra Søgne, veldig kult! Bussturen varte i 16 timer!!!!!!! Det ble soving og så våknet Martine igjen med troa om at hennes første to tabletter hadde sluttet å virke, så da tok hun to til. Vel! Hun ble dopa ned på reisesyke tabletter. Hun var bare i svima, og kunne ikke snakke. Ganske morsomt faktisk. Når alle endelig hadde fått sovnet våknet plutselig HELE bussen av et stort stort smell!! Hørtes ut som vi hadde kjørt på noen, skikkelig smell. Viste seg da etterhvert at det var noe som hadde løsnet og klart å eksplodert dekket! Heldigvis ikke noe verre enn det. Hoi An var hvertfall en flott liten og koselig by, hvor vi definitivt skal tilbake til for å få lagd enda mer tøy lagd.