I dag har Line's kjære storesøster og Martine's flotte nevø har bursdag i dag. Hipp hipp hurra! Etter nesten 2 timer for lenge på vår sleeperbus var vi fremme i Hoi An. Martine var nå så dårlig at hun kunne ikke snakke og så vidt bevege seg. Vi kom oss gratis inn til byen og fant etter litt leting et okey hotell for oss 4. Rommet har 3 dobbelsenger, tv, badekar og AC. Etter frokost var Martine såpass gåen at hun måtte bare rett opp i senga. Dermed gikk Line, Carly og Mario ut for å utforske byen og for å finne skreddere til oss. Line og Carly fikk designet hver sin kjole, mens Mario fikk designet et par sko. Fornøyde kom de tilbake til hotellet og dro med seg Martine. Hun var enda svært dårlig, men visste at skulle hun få noe laget i Hoi An, måtte det skje nå. Hun fikk designet to kjoler og siden var det avgårde og fikse brudesko til Rosanna og så sko til oss selv. Line designet røde høyheler med sløyfe, Martine ønsket seg røde høyheler med reim og svarte enkle pumps. Why not?! (Det har forresten blitt vårt nye sleng uttrykk etter å ha festet på "why not bar").
Når alt dette var ferdig bestilt dro Martine tilbake til hotellet for å hvile mens vi andre dro for middag. Vi fikk også bestilt fly til Laos i dag som kostet oss $300!! Så utrolig mye dyrere enn hva vi trodde det skulle være, men men. Resten av kvelden tilbrakte vi i seng med film på TV-skjerm. Flott luksus å være backpackere, $5 per person!
Andre dag i Hoi An fant vi nå ut hvorfor Martine har vært så "vekke" de siste dagene. Hun har tatt smertestillende for ryggen sin, men tydeligvis sterkere enn hva hun trodde. 500mg+500mg paracetamol + 30mg codeine, og dette opp til 2 ganger daglig. Så i dag tok hun en halv tablett. Så bar turen ned til byen igjen for å prøve alt tøy og sko. Det er jo alltid noe å klage på når det kommer til jenter og kjoler, så de ble sendt frem og tilbake mellom butikken og fabrikken en del ganger. Martine fant også ut at hun nå skulle få seg en vinterjakke, one of a kind.
Vi merker det at engelsken kommer nå mer naturlig enn norsk gjør. Og sliter med å si norske ord og uttrykk nå. Ganske morsomt, spesielt ettersom vi bare har reist i 3 mnd. Vil også gi "fremtidige Line og Martine" en beskjed: Aldri glem Hoi An og Vietnam, dere må komme tilbake. Dere koste dere veldig mye her som 20-åringer og lovte eieren å komme tilbake!
Det er kjempe gøy å løpe mellom butikkene og prøve tøy, si at du vil ha noen justeringer her og der. Butikken hvor Martine fikset sko til Rosanna og bryllupet, var dårlig service. De sa dagen før at det ville ta 1,5 dager. Men i dag sa de at de ville være ferdig i morgen kveld. Etter å ha betalt enda 1 million, og mast og vært sur på de et par ganger kom vi til siste utvei. "Enten får jeg skoene i kveld, ellers får jeg pengene tilbake". Og vips, null problem, og skoene var flotte og ferdige i kveld! Alt var ferdig i dag bortsett fra våre egne sko, som vi skal prøve enda en gang i morgen.
Under lunsjen vår i dag kom vi over den søteste hunden! 25 dager gammel, fluffy og søt. Vi kaldte den Mario, og eieren likte det, så vips Mario ble det! Vi møtte også Rikke og Annie fra Umphang trekkingen, og spiste middag med de nede ved elva. Veldig kult strøk, men dyrt. Eller, vi er visst blitt litt for godt vant, for nå er 30kr for en hovedrett veldig dyrt!
Når vi tenker over hva vi har brukt de siste to dagene på er det ganske utrolig. Dagene har gått så utrolig fort, men fy søren å morro vi har hatt det!