Da vi ankom byen var det fremdeles mørkt ute. Vi fikk øye på damer som satt langs veien å ba, og som hadde mat. Med vår kunnskap om buddhisme visste vi hva som kom til å skje snart. Og joda! På linje kom en gruppe med munker, stiller seg opp, får mat, synger for så å gå videre til neste gate. Veldig kult å endelig få opplevd hele seremonien. Men igjen ble det mørkt og stille. Vi hadde jo så klart ikke lest opp om noen plass å sove, og hadde heller ingen anelse om hvilke områder som var populære. Vi endte opp med å gå en god stund, før vi tok tuktuk til et område vi trodde var det populære. Gikk rundt der også en god stund før vi endte opp på et hostel. Problemet var jo det at vi ikke kunne sjekke inn enda, men la bagasjen vår klar og dro ut for å oppleve byen. Først var det å finne billig frokost, som ble sandwich fra frokost-markedet. Videre brukte vi Lonely Planet boken og gikk "walking tour" rundt byen. Den turen tok oss med til morning market, hvor de solgte alt mulig mat, frosker på spyd, hele høner uten fjær, små fugler i bur osv. Siden gikk vi igjennom et lokalt nabolag og opp i skogen. Der fulgte vi stien opp til toppen av Pusi Hill, som er et tempel i midten av byen. Utrolig flott utsikt og egentlig en nydelig tur på morningen. Verdt å huske at klokken nå nettopp slo 0900, og det enda var litt kjølig ute. Kjølig vil si normal sommer temperatur i Norge, beklager! Etter dette var det Buddha's footprint som stod for tur. En haug av trapper opp igjen, men veldig kult å se et stoort fotavtrykk i fjellet. Vi kom også til et tempel hvor vi egentlig ikke skjønte hva som var så kult med. Prøvde å spørre de lokale munkene, men dårlig engelskkunnskaper førte til minimal forståelse. Gikk rundt å så litt før vi tok turen ned til elven, den mektige Mekong. Fikk booket båttur med en lokal boatdriver litt senere på dagen, og dro for tradisjonell lao massasje. Det var jo helt forferdelig! Syntes Martine hvertfall. De dro i kroppen, knakk ryggen og slo luften ut av oss. Sikkert veldig bra da.. Fremme ved hostellet og klare for å sjekke inn, hadde de plutselig ikke senge til oss, men vi måtte likevel vente i en time før noe mer sjekke. Ble en stor diskusjon, og endte opp med at de kjørte oss til et annet hostell, heldigvis! Men følte oss ganske så dumme etter høylytt krangling og diskusjon, men på med sekken og så avgårde igjen. Klokken var nå såpass mye at det var tid til en rask lunsj før vi måtte ned til elva igjen og på båttur! Guiden vår var en ung mann med navn Ham. Veldig hyggelig og sånn tålig flink i engelsk. Vi kjørte opp elven i 1.5 timer før vi kom til "cave tempel". Det var et helt okey tempel, men ufattelig mange trapper og sola varmet godt! Men vi kom oss opp, og fikk sett en haug av Buddha statuer. Møtte så en guttegjeng på 3 fra Nederland, som hadde syklet fra byen og opp til tempelet. Etter mye klaging fra dem inviterte vi dem med på båten vår så de slapp å sykle tilbake. Til gjengjeld kjøpte de en øl hver til oss som takk. Martine liker jo ikke øl, men latet som ingenting og drakk. Dette overrasket Line svært, men syntes det var gøy! Neste stopp med båten var "whiskey village". Lite å se, men fikk smake rice whiskey. Var ikke så altfor galt. Merket nå at nederlenderne var litt rare, men men. Resten av båtturen drakk Line opp ølen til Martine i skjul. Fremme på land hadde vi fest med de lokale langs elvebredden. Det var alkohol og karaoke. Ham's venner gav oss massasje som endte med klåing og tilslutt spørsmål om vi ville bli med de hjem. Og med det var det på tide å komme seg avgårde. Møtte igjen de to fra Chike fra Vang Vieng og inviterte de med oss på fest. 100% sikre på at de var kjærester, men de var visst søsken! Kom litt sent til nattklubben, så ble bare et par drinker før vi ble kastet ut. Martine hadde lært masse spansk av de to fra Chile, og var nå super gira på å lære enda mer. Møtte også igjen de nordmennene fra flyplassen! Verden er liten. Men det ble bare hei og hade.. Tok en tidlig kveld og var klare for neste dag.