Fikk sovet til klokken var 10 i dag, og møtte Johannes ved frokosten. Han var i fabelaktig humør som vanlig. Det ble en lang frokost med mye prat før vi endelig kom oss avgårde. Melissa, hun vi møtte på flyplassen i går, ble også med oss. Tenkte lenge over om vi skulle ta tuktuk eller buss. Men da prisen på tuktuk var 150-200.000 kip og sjåføren ikke ville senke prisen, var buss det åpenlyse valget til 8000 kip. Vi kom oss på denne lokale rutebussen, folk satt på krakker i midtgangen. Koselig var det da. Plutselig skriker Line til Martine "denne bussen går til Thailand". Og nettopp det gjorde den også. Så der var vi, litt fortumlet på grensen til Thailand. Ble vist videre til en annen buss, heldigvis. Med noen munker, knuste vinduer. Veien var humpete og sandete, men vi kom frem til slutt til Buddha Park! Der gikk vi rundt i varmen, 35 grader, og tok bilder av Buddha statuer. Siden måtte vi skynde oss hjem, med lokal buss som eneste alternativ, ettersom Martine hadde avtalt å få søkt på universitet i dag. På bussturen snakket vi en hel haug med to munker og lærte litt om hverandres kulturer. De prøvde å lære engelsk, var 17 år og hadde vært munk i 3 år!!!!! Noen har slike liv... Fremme på hostellet var det Internett til det ble middagstid i 8-tiden. Det var Johannes's siste dag i Laos og siste dag på tur, så vi ville feire dette med western food. Funket svært dårlig ettersom alle restauranter vi fant var til 70.000 dong (++), og Johannes bare hadde 50.000 igjen. Fant etterhvert en liten restaurant med okey priser. Humoren var god og latteren svært høy hele tiden. Vi koste oss og snakket om alt mellom himmel og jord. Martine klarte ikke bestemme seg hva hun ville ha, og gjorde slik at kelneren visket ut og skrev på nytt gjentatte ganger. Ric, en vi gikk rundt i Buddha Park med, ville egentlig ikke ha noe av denne maten, men til slutt fant vi alle noe som var okey. Ric bestilte også en carrot juice. Jøssenavn!!! Den smakte gulrøtter, og hadde aldri trodd at gulrøtter kunne se slik ut. Smakte virkelig ikke noe godt. Da Line var ferdig med sin salat fant hun en BABY KAKERLAKK på tallerkenen!! Johannes skulle fikse situasjonen og med seriøst fjes prøvde han å få oss til å få salaten gratis. Det gikk ikke og han byttet over til å få en gratis shake, han elsker shake's! Men det gikk heller ikke, der kunne vi få en halv shake! Men hvem vil vel ha en halv shake? Endte opp med ca halv pris billigere og et par øl på hostellet. De deler ut gratis sprit på hostellet etter kl 2100, men ifølge Martine var det en grunn til at den var gratis. Ugh. Det ble en tidlig kveld, men først var det farvel. Farvel Johannes og farvel Ric. Da Line sa hade til Ric ble det en svær så klein stemning, ettersom han ville kysse på begge kinn og Line trodde det bare var på ett. Endte opp med noen pinlige ord før han stakk avgårde.... Neste morgen var planen å få skaffet oss bussbillett til neste by. Vi fikk skaffet oss en billett til tidlig ettermiddag og kunne dermed bruke dagen på sightseeing. Martine måtte til postkontoret, så vi begynte turen vår den retningen. Etter dette tok vi en annen vei tilbake igjen. Endte opp med at frøken Line GPS sluttet å fungere og vi gikk rundt og rundt i ca 2 timer. Etter å ha spurt flere lokale og tuktuk sjåfører, og ingen kan engelsk eller har peiling på hvor vårt hostell er, fant vi et reisebyrå. De begynte å le, fordi vi hadde havnet laaangt langt bort fra vårt området. Heldigvis var de så snille å skaffet en tuktuk for oss og forklarte hvor vi skulle. Før vi skulle dra måtte vi også få tak i solbriller til Martine. I løpet av våre omkring 3 mnd reise har hun klart å ødelegge 4 par solbriller. Line har klart å ødelegge 3 klokker! Fant ikke noe solbriller på gata, slik som vanlig, så det ble på et shopping senter. Der kosta solbrillene søren meg 400.000 kip, ca 200kr. Men hun trengte de virkelig og brøt budsjettet.. Så utrolig fint å møte så mange hyggelige mennesker! På hostellet mens vi ventet på bussen kom vi i snakk med mange andre reisende og gav hverandre tips. Alltid like koselig. Bussturen skulle være med VIP buss, som endte med å være en minibuss, som tok oss videre til Vang Vieng. Det er plassen for den kjente "tubing". Line tok 1 reisesyke tablett og sov mesteparten av tiden, mens Martine tok 2 og da vi kom frem var hun enda påvirket. Turen varte jo bare i 3-4 timer. Fremme møtte vi to svensker vi hadde møtt i Vientiane, og fant ut at vi skulle ta noen drinker sammen. Litt bekymret for hvordan Martine ville reagere på alkohol med tablettene tok vi det litt forsiktig. Da vi skulle handle drikke til "vorset" fant vi Swedish snus!!! Synd det bare var løs. Og så fant vi Savannah cider og breezer. Himmelsk! Møtte to svenske jenter og videre fulgte vi folkemengden over et jorde og kom til en nattklubb. Innen nå var Martine såpass trøtt og gåen at hun dro tilbake til hotellet. Møtte igjen de norske vi hadde møtt på flyplassen og Martine slo riktig på at han ene var fra Karmøy. Line derimot koste seg på nattklubben med ladyboys, she-males, og fikk svar på noen spørsmål. Flott kveld alt i alt