Så vi startet med å vente 2 timer på bussen i Udaipur. Det var en stor Volvo buss. Med senger, høyt og lavt. Vi fikk en dobbelseng i høyden hvor vi koste oss veldig. Kunne trekke for gardinet, fikk teppe og pute og lå der å så på House. Etterhvert ble vi enige om at vi ville bli utrolig kvalme og la oss for å sove. Bussen stoppet to ganger på en tur som tok 15 timer. Vi var bare ute en av gangene, og sov av og på helt frem til Mumbai. Vel fremme i Mumbai møtte vi en hvit "mix" av USA, Japan og Tyskland. Han var arkitekt og ville være med oss denne dagen. Men etter frokost, til 3,5kr og litt info, skjønte vi at vi skulle ta tog fra en annen plass og måtte komme oss dit. Ganske så teit av oss egentlig. For fremme på stasjonen satt vi å ventet fra klokka var 1330-2245!!!!!

Vi satt oss først ned på en benk, midt i ventehallen. Alle stirret rart på oss, det så også ut som om noen tapte et veddemål og måtte komme bort til oss. Men ingen turte, heldigvis (kryss i taket). Vi ble litt rastløse etterhvert og ville lade laptop'en for å kunne se House igjen (love it!). Så på med sekkene og rundt å lete etter stikkontakt og sitteplass. Taxi sjåfører, guider og andre kom bort til oss "want a taxi?" "Want a guide?" "Need some help?" "Want to buy ticket?". Og så var det nok "NO WE DONT NEED ANYTHING. WE HAVE TICKET DONT WANT TAXI. GONNA STAY HERE, HERE!!!!". Det hjalp, for der var det slutt på maset også. Haha!

Fant etterhvert frem til et venterom for damer. Det var noen mannfolk der også, men man følte seg litt mer trygg der inne. Leste litt blad og lekte med telefon og tablet før vi ble kastet ut. Nei vi hadde for fin klasse på toget til å sitte der. Så vi ble flyttet til et rom med AC og sofaer og hvor det var flest mannfolk.. For å få tiden til å gå spilte vi "gjett hvem" på personene rundt oss, ganske morsomt. Litt vanskelig ettersom alle damene hadde noe grønt på sin sari og alle damene hadde rød prikk i pannen. Derfor var det eneste som skilte dem briller og kjønn. Fikk ladet pc'en og satt oss ned for å se House. Da vi måtte lade den på nytt satt vi oss ned på gulvet og samtidig. Der luktet det dritt fra doen og støy fra utsiden siden folk ikke gadd å lukke døren etter seg. Så flere ganger gikk vi for å lukke disse dørene og prøvde å være åpenlyst irritert. Mannen som var vakt der skjønte at vi ikke likte drittlukten og tok på viftene over oss på full guffe. Service! Etter en stund kom en svenske så vi fikk snakket en del med han. Viste seg at han også skulle til Goa.

Endelig på toget fant vi frem til vår "bunk bed". Rett over et eldre ektepar fra England som tydeligvis bare ville sove. Vi var også rett ved siden av han svenske som vi møtte tidligere og over han lå en annen svenske. Så der var Skandinavia samlet. Satt å snakket med de to og en italiener i flere timer før det var sengetid klokka 0130. Han ene svensken spurte Line om vi hadde hatt problemer med dårlig mage. Line svarte at vi ikke hadde hatt særlig mye, men at hun var ganske dårlig nå og litt kvalm. Hun merket da at han følte seg veldig ubekvem og prøvde å redde situasjonen med å si at det ikke er sååååå ille. Haha! Sengene på toget var overraskende veldig gode, og vi sov så og si hele natten. Toalettet på toget var også helt ok. Vi hadde bestilt frokost kl 0800 på toget, men bare Line fikk, så Martine måtte kjøpe noe annet litt senere. Skuffet, men slik er India. Etter at toget var 2 timer forsinket, og 14 timer på toget, var vi endelig fremme i Goa! Sommer, sol og strand. I Delhi hadde vi bestilt tog og pickup fra stasjonen, men regnet ikke med at vi ville få det. Dermed var overraskelsen stor da det stod en mann med skilt "Ms Tine", og han skulle til samme hotell som vi skulle til. Great! Sorry Tine....