Da har vi funnet paradiset folkens. Vi gikk gjennom en liten landsby med fattigdom og brakker, men endte opp i en oase like ved stranden. Palmer og trær over alt. Bungalower og sand. Virkelig flott. Vi fikk en bungalow med dobbelseng og bad. Dusjen var jo ikke helt det store, men det er jo greit på en slik tur. Vi satte oss i resepsjonen og spise første ordentlig måltid på noen dager. Line var litt dårlig, så hun spise bare toast. Resten av dagen satt vi ved restauranten. Martine satt alene litt, da det kom en mann bort å snakket hindu til henne. Spurte om hun hadde kjæreste og om hun kunne bli med han. Plutselig stormet alle som jobbet der etter denne fyren og løp bort til Martine for å sjekke at alt var okei. Litt forvirrende kan du si, men han var visst ikke tillatt på området. Etter litt kom det noen nye gjester fra Frankrike, Amerika og Israel. De var veldig så rause og bare satt seg ned med oss og begynte å snakke. Senere på kvelden blogget vi og lastet opp bilder. De ansatte, spesielt daglig leder lurte virkelig på hva vi drev med. Så Martine fortalte en hvit løgn om at vi blogget for et reisebyrå, noe som er delvis sant, og at vi får rabatter for det, noe som ikke er sant. De ble ganske så gira og ønsket oss hjertelig velkommen og vi kunne bli med på turer til billigere pris for så å blogge fint om stedet etterpå.

For å være helt ærlig, trengs ikke det i det hele tatt. Dreamcatcher er virkelig helt vidunderlig og virkelig et must om man er i Goa!

Neste morgen hadde Line fremdeles dårlig mage og hadde bare toast til frokost. Martine tok en nydelig svensk massasje, men smertene i ryggen hennes var verre enn som så, så hun måtte tilbake dagen etterpå også. Resten av dagen vekslet vi mellom å sole oss og bade i sjøen. Utrolig deilig og avslappende dag hvor man ikke gjør en s***!

Ved middagstider møtte vi igjen denne gjengen fra Frankrike, Amerika og Israel. Helt ok folk, litt frempå og litt vel spesielle, men ok. Ble enige om å gå på "silent party" sammen, men dessverre var Line så dårlig så gikk tilbake til rommet for å få fred og for å ligge nærme toalettet. På vei tilbake fra baren endte hun faktisk opp med å kaste opp. Midt i veien tilbake til bungalowen! En vakt så henne og hun visste virkelig ikke hva hun skulle si, bare at hun virkelig måtte kaste opp igjen. Så hun løp! Stakkars jente...

Martine derimot ble værende igjen og vente på at de andre skulle stelle seg ferdig. Og så skulle de tydeligvis ha middag på stranden, og hun kunne ikke bli med. Og så skulle de visst bare spise på resorten. Og etter 2-3 timer med bare snakk og vi var klare til å gå sa 3 av 4 at de ikke ville være med likevel!!! Fy fader å sur Martine ble da... Men så endte hun opp med å gå med han siste da, amerikaneren, Glen. Koselig var det. Etter ca 20 min gåing kom de frem. Men det var musikk der.. Og man måtte betale 600 rupies, ca 60kr for å komme inn. Og drinkene var dyre. Det var heller ikke så veldig gøy når det bare var de to. Så etter 1-1,5 timer gikk de tilbake igjen.

Vel fremme ved bungalowen vår begynte Martine å skryte av at hun hadde fått til å få gratis wifi av de ansatte og dermed endte de to opp med å surfe på nettet den neste timen. Hviskende vel og merke, etter som de trodde Line lå å sov rett innforbi. Noe hun egentlig ikke gjorde og dermed lå å hadde det veldig så morro med å høre på alt de hvisket..