Etter tolv lange timer på tog ankom vi Melbourne. Vi hadde en rosa skjortekledd mann ventende med bil og losji. Marcus møtte oss på stasjonen og tok oss med hjem til han slik at vi kunne ordne med bosted. Det som skjedde var at vi aldri dro. Vi bare "flytta" inn der.
Slitne etter turen tok Marianne og meg en liten lur før vi handlet inn alt vi trengte til å lage middag. Vi slo på stortromma og lagte pizzaboller og pizza. Nok mat til å mate en hel familie. Maten ble stekt i en ovn som var blitt brukt hele 2 ganger før!! haha, utrolig at de ble stekt i det hele - makan til primitiv ovn... Marcus hadde også laget klart et kart med ting vi burde besøke; inkludert informasjonssenteret med informasjon om alle tingene vi IKKE gjorde, men som vi tenkte hadde vært gøy å sett..
Da Marcus kom hjem til middag var han i ekstase over maten at han ville ta oss med for å se solnedgangen ved promenaden. Men da vi kom ned var det overskyet og vi reiste tilbake til byen. Det som skjedde da vi gikk til sentrum var at solnedgangen var klar og tydelig, og vi gikk glipp av den. Vi gikk ned til sentrum - hadde ett par øl og reiste trette hjem for å ta en liten hvil.

Da vi stod opp dagen etterpå var vi uthvilte og klare for en lat dag på stranda... Men hvor ble sola av? Det ble nok shopping på oss heller.. Vi vandret rundt og rundt, og klarte liksom ikke helt å finne den rette plassen til vårt budsjett.. Vi gav sånn halvveis opp og reiste tilbake til leiligheten og tok en dukkert i "poolet". Ja du hørte riktig! Et leilighetskompleks med badebasseng, treningsstudio OG tennisbane! Da meg og Marianne var vel inne i synkronsvømmerutinen vår ringte telefonen. Marcus ville ta oss med ut å spise, men vi hadde jo allerede handlet inn til TACO. Så da han kom inn døra ble han nok en gang overrasket, og fra denne dagen ble vi hans "two wives".
Etter mat og dusj skulle vi ut på bylivet. Vi hadde et aldri så lite forspiel i leiligheten før vi skulle ut. Da vi skulle ut, begynte det å regne. Det skulle nemlig regne en måneds nedbør på 36 timer, eller på 12 timer som var realiteten. Vi tre gikk ut og danset i regnet som gikk opp til knærne våre. Utrolig!
Vi reiste ned til byen, og traff kompisen til Marcus, Ross, og kjæresten hans Lene - fra Kristiansand. Vi hadde en morsom stund - og Marianne klarte å oppdrive et blåskjell, på en uteplass! :) haha

Da vi kom ut igjen fra nattklubben gikk vi et stykke i øsende, pøsende regn før vi tok drosje tilbake til senga.
Dagen etterpå reiste meg og Marianne til byen, da det enda var regnvær.. Da vi kom til byen så vi herlige muffins i vinduet, og jeg gikk inn og kjøpte til Marianne og meg. Herlige sjokolademuffins. Fylt med kjærlighet! :)
I dag klarte Marianne og meg endelig å få kjøpt litt rene klær - shortser, kjoler, topper. Vi brukte mange timer i butikkene, men det hjalp litt på humøret når det var så trist vær.
Da vi kom "hjem" stod Marcus over kjøkkenbenken med masse ingridenser rundt seg. Vi skulle få være med på en kulinarisk opplevelse - Chicken Chutney; kylling i en brunlig saus med peanøtter og brokkoli med ris. Det smakte utrolig nok ganske godt. Dessert? Joda, Ben&Jerry ISKREM.
Etter det kledde vi oss litt opp og reiste til en nattklubb, som var fylt med 18 åringer. Noe som resulterte i at vi reiste til en litt mindre, intim pub. Etter ett par timer dro vi hjem.

Dagen etterpå tok Marcus oss med på frokost. Vi bestilte eggerøre og brød. Hver tallerken hadde nok egg til å fore en hel familie. Så mye egg!! Vi kjørte litt rundt og fikk sett Melbourne fra bil - nesten som en tourbus, men ikke helt. Da vi kom tilbake bestemte vi oss for å spille tennis. La oss si det slik - Kleppe-søstrene blir neppe de nye Williams-søstrene... Vi gjorde et hederlig forsøk, og var ganske stolte da vi la racketene fra oss.
For å la Marcus få litt tid for seg selv dro Marianne og meg til den Botaniske hage og koste oss virkelig blant planter, trær og blomster. Pluss at det var litt godt å slikke litt sol mens vi "trimmet".
Vi prøvde nok en gang å nå solnedgangen, men kom for sent denne gangen også! Vi bestemte oss for å prøve igjen i morgen.
Vi la oss etter ett par episoder med et tv-program. Herlig med søvn...

Da vi stod opp dagen etterpå var det SOL. Utrolig. Marianne og meg tok på oss solkrem og tok trikken - først feil vei- til South Melbourne Beach. Det var herlig med sol. Vi klarte å bli så brente at, iallefall jeg, ikke klarte å gå skikkelig på tre dager. Etter mange, mange timer på stranda dro vi tilbake mot sentrum. Vi hadde bestemt oss for å gå til frisøren. Den eneste vi fant var en litt "billig" frisør, og resultatet ble deretter. Jeg gikk ut derfra med nøyaktig den samme hårfargen, men 60 dollar fattigere. Marianne ble veldig blond, men hun så fortsatt veldig BRA ut;) Da vi kom tilbake reiste vi til stranda for å se solnedgangen, og det utrolige er jo at vi faktisk nådde det. Det var en vakker solnedgang. På vei hjem kjøpte vi med oss fiske-takeaway. Jeg hadde en lekker fiskeburger!
Da vi kom tilbake gikk vi online og bestilte leiebil, da vi hadde bestemt oss for å kjøre til Adelaide. Etter mange dager i Melbourne hadde vi bestemt oss for å reise videre. Vi kjøpte en vin og sa takk for oss til Marcus.

Da vi dagen etterpå skulle hente leiebilen hos EuropCar fant vi ut at det var automatgir. Vi sleit med å finne ut hvordan den fungerte og da vi kom oss ut av garasjen visste vi ikke helt hvor vi skulle, og det hele endte opp med at vi skrek til hverandre! Det var stressende nok for Marianne å kjøre på feil side - og i tillegg skulle lære seg å kjøre med automatgirte bil. Ja, det ble litt mye for oss begge. Og før hun fikk helt dreisen på det endte det opp med at en annen bil ble ett sidespeil mindre... Men hun ble etter hvert en racer på både kjøring og trafikk... :)