Etter alle timene på tog i Thailand, og etter så lang tid på flyet, ankom vi Sidney, utslått og varme. Vi måtte gjennom alt slags kontroller, men kom oss endelig ut med sekkene på ryggen. Vi fant veien til toget og befant oss på vei til sentrum. Når vi ankom sentrum var vi trette og ville bare slenge av oss sekkene og legge oss ned på senga. Vår uvisshet og slik gjorde at vi 10 minutter senere befant oss på et hotell midt i sentrum - til den utrolige prisen av 180 AUD per natt. Men det gjorde godt med en dusj og en ren seng! Det neste vi gjorde var å finne internett slik at vi kunne bruke penger. Etter det fant vi en plass hvor vi kunne kjøpe billetter til sightseeingbussen, noe som var sykt morsomt. Visste dere at Paul Hogan- han som spiller Crocodile Dundee - var maler på Sydney Harbour Bridge. True Story!! Vi reiste iallefall på en rundtur i Sydney, og fikk sett de obligatoriske tingene; Operahuset og Harbour Bridge. Ellers er jeg lei for å meddele at det ikke er så meget å se ellers. Vi sightseet i nesten 2 timer - i 40 grader pluss! Marianne satte seg også ned for å spille didgeridoo - som er et rør som kan lage lyd og som er et aboriginalt instrument - sammen med en artist på gata.
Der etter reiste vi hjem og sovna ganske hurtig - etter en liten runde med shopping.

Dagen etterpå var vi utkvilte og klare for en dag på stranda - BONDI beach! Vi tok bussen ned til stranda og befant oss plutselig midt i turistsentrum. Vi la oss ned på en flott plass og smurte oss med solkrem, og sovna. Timer senere var vi røde hummere begge to. Vi fant ut at vi måtte komme oss til Melbourne snarest mulig, og det billigeste alternativet var tog, så vi bestilte togbiletter til dagen etterpå. Og vi klarte å komme oss tilbake til hostellet. Dagen før hadde vi bestilt rom på hostel; YHA Sydney. Det var et ganske flott hostel, men kostet 115 AUD for en natt. Vel tilbake på hostellet lagte vi oss mat og fikk en dusj, og gjorde oss klare for en kveld på byen.
Vi klarte å lokalisere den lokale backpackerplassen, og kom inn - KARAOKE. HVa mer kan vi be om? Etter en stund der fant vi ut at vi skulle gå, men visste ikke om noen plasser å dra, så vi gikk ned igjen. Vi kom i snakke med noen australienere, og bestemte oss for å melde oss på karaoke. Så jeg sang "Baby one more time" og Marianne valgte den fantastiske "I will survive". Etter det flyttet vi på oss, og fant en annen backpackerplass rett overfor hostellet vårt. En stund senere gikk vi å la oss...

Da vi stod opp var det bare å hive alt i sekken - nok en gang - og siden toget vårt ikke gikk før på kvelden tok vi bussen til Bondi Beach og vi fant oss selv blant nordmenn og svensker. Som en svensk dame presiserte " Det er jo fan bare skandinavere her. Det kjenns som om jag enda ar i Sverige". Marianne og meg klarte å brenne de delene av kroppen som enda ikke var brent. Det var ubeskrivelig varmt i Sidney - og det utrolige er at Sidney har nesten 300 dager med sol i året! Etter en lang og svett dag på stranda reiste vi til hostellet og var frekke nok til å lage mat og losjere oss der til vi skulle reise. Som backpacker lærer man å være gjerrig som rakkeren, og utnytte det man har av ressurser! Da tiden kom og vi skulle reise til Melbourne fant vi togstasjonen og perrongen. Da vi gikk ombord innså vi at dette ikke var SOVEKUPÈ-tog, men vanlige seter. Marianne var overlykkelig over denne overraskelsen! haha, vi la oss til å sove og fikk sove litt før Marcus hentet oss på Melbourne trainstation!