Da vi hadde hentet baggasjen hos Marcus reiste vi ut mot M1 - mot The Great Ocean Road. Vi kjørte - blant trær og fjell, langs kysten - gjennom Nasjonalparker. Vi kjørte til Port Campell - hvor vi så "the Twelve apostels", men det var bare seks av dem igjen. Det var litt av et syn, og med våre nyinnkjøpte cowboyhatter var det intet annet enn braksuksess. Vi tok nok turistbilder til å vare en hel tur! Da vi kom hit bestemte vi oss også for at vi skulle kjøre til Warrnambool - som var en liten by i ingenmannsland. Vi hadde kjøpt inn mat og leide oss inn på hostel. Marianne og meg hadde et eget familierom - som senere ble sentrum for underholdning på hostelet. Vi lagte oss taco - da dette var lettest, og vi var så sultne! Etter å ha kjørt i ca. 8 timer trengte vi påfyll av energi. Etter maten gikk vi inn i "stuen" og prøvde å komme i snakk med folk. Vi fikk huka tak i to svensk-finner, to italienere og 4 israelere; hvorav Adam Sandler-lookaliken befant seg. Det var en utrolig sær blanding av folk, men vi kom odt overens. De andre på hostelet ville heller pusle og se fjernsyn enn å sosialisere. Da spør vi det essensielle spørsmålet her: Hvorfor bo på hostel, og reise rundt i Australia? For å pusle et 1000 biters spill? Neppe. Vi storkoste oss, og lo mye den kvelden.
Dagen etterpå stod vi tidlig opp for å kjøre videre til neste stopp... Hvor enn det måtte bli...