Denne helgen gikk turen ut til en landsby som heter Rurrenabaque. Her skulle vi overnatte en natt før vi satte nesa inn i jungelen, eller pampasen som det egentlig heter når vi holder oss til elvebredder og sumper. Etter at vi har lært etter diverse ganger med å få for dårlig tid har vi endelig lært og møtte opp på flyplassen to timer før flyet skulle gå. Det var i hvert fall nesten to timer.

De er ikke like strenge på biletter, pass og andre restriksjoner her i Bolivia så på to av flybillettene sto mitt fornavn, ingen av de var skrevet riktig. Etter det ene navnet mitt sto noe som med litt godvilje kunne ligne på mitt etternavn, og på den andre sto det etternavnet til Gerny som var sammen med Karine og meg på turen. Karine sin billett var den eneste som var uten feil.

Vi visste at det var et lite fly vi skulle fly med og da vi fikk se flyet ble vi ikke skuffet på det området. Flyet var kjempelite, og når du skulle gå ned midtgangen måtte til og med jeg nesten gå dobbelt. Da kan dere jo tenke dere hvordan de som er høye måtte gå.. :) Da vi nærmet oss Rurrenabaque så vi egentlig bare skog, en elv og veier av leire. Vi ble derfor ikke veldig overrasket over at flyplassen var en jordeflekk. En annen dag vi kjørte forbi gikk det kuer der… Men selv om det kilte litt ekstra i magen gikk landinga etter boka. Da vi hadde gått ut av ”flyplassen” sto det en buss, en Toyota landcruiser og flere mopeder og ventet. Vi valgte derfor å bruke taxi-moped inn til byen. Dette var kjempeartigt, og vi satt alle tre med sommerfugler i magen og stort smil om munnen. :)

Etter en snartur innom reisebyrået gikk vi for å finne et rom. Vi endte opp på et sted som het Tucan og fungerte helt greit. Det var fryktelig varmt og klamt i byen så svetten hadde rent siden vi kom ut av flyet, og selv om vi hadde fått beskjed av Lina, veilederen vår som også er lege, at om vi hadde klær på og smurte oss godt inn så ville ikke myggen bli et problem. Det var noe helt annet å si det i La Paz enn når man sto i varmen i Rurrenabaque. Det ble shorts og singlet, og vi trampet ut for å finne mat.

Dagen etter troppet vi opp på reisebyrået igjen, og etter litt venting var det inn i bilen og av gårde. Etter en liten stund forsto vi at utenom de to bolivianske guidene (guid og sjåfør) var vi tre nordmenn, tre dansker, en svenske og en brite. Var litt snodig å ha reist så langt for så å kunne prate norsk til nesten alle i bilen. Etter ca fire timer var vi framme veg båten som skulle frakte oss ut til pampasen. Den turen tok litt over tre timer og vi så noen alligatorer, flere skilpadder, mange forskjellige fugler, ulike typer aper deriblant Herr Nilsson til Pippi og delfiner. Vi hadde fint vær og fikk en riktig fin tur nedover elva. Kvelden tilbrakte vi på en ”pub” som lå ca fem minutter unna med båt og bestod av en låvebygning med et kjøleskap. Men vi fikk i hvert fall handla et par cola, litt sjokolade og litt øl til de som liker slikt. Vi var der egentlig for å se på solnedgangen, men de fleste var for opptatt med volleyball til å få med seg noe av den.

Dagen etter var det tid for anacondajakt. Dette bestod i å tre på seg høye støvler og traske rundt i sumpen i tre timer. Det var egentlig godt å lee seg litt. Ellers satt vi jo mye i båten. Vi jentene ble etter hvert plassert i en liten skogklynge slik at gutta kunne jakte alene, og det var en liten knekk at de faktisk fant når ikke vi var med. Men det var jo kjempegøy at vi fant en da, så det var greit. :) Etter anacondajakten bar det tilbake til leiren. Vi bestemte oss for at vi kunne trenge å bade litt og med en del sommerfugler i magen hoppa vi i elva sammen med diverse alligatorer og pirayaer… Det var en slenghuske der som måtte testes og dette gikk greit de første gangene. Men da jeg skulle prøve å ta sats fra stigen fikk jeg (Gjertrud) den halen av tauet som vi brukte for å dra huska inn igjen rundt livet. Jeg turte derfor ikke å slippe og ble med rundt en gang til. Ble noen skrammer på beina, men tror det var greit siden jeg mest sannsynligvis hadde endt opp på trynet i en båt om jeg ikke hadde gjort som jeg gjorde. De andre så vel ikke helt logikken i hvorfor jeg ikke slapp, men etter lunch gikk jeg og en engelskmann for å bade mer og da klarte han å gjøre det samme. Han sitt skrubbsår ble større enn mitt. Fikk i hvert fall understreket at det ikke bare var min klønete framtreden som hadde ført til kræsjlanding… Etter at vi var ferdige med å bade og gikk opp badetrappa fant vi ut at vi hadde selskap. Fredrico, som er leirens kjelealligator lå toppen 1,5 meter fra badetrappa. Etter en liten siesta ble det mer bading. Men da var det ikke bading med alligatorer, men med delfiner. Dette var nok mer spesielt for Karine siden dette har vært en drøm lenge. Det sies at der delfinene er er det trygt å svømme, men helt grunnen til dette har vi ikke fått oppklarhet i. Guiden vår sa at delfinene svømte fra alligatorene, men vi syntes ikke det helt svarte på spørsmålet.

På kvelden etter at det var blitt mørkt dro vi ut i båten for å lyse etter alligatorene. Øynene deres lyser opp når de blir truffet av lysstrålen fra en lykt og vi ble plutselig klar over hvor mange det faktisk fantes i området der. Vi så flere alligatorhunner med unger og vi fikk også holde en unge. Jeg, Gjertrud, fikk bli med guiden ut av båten og opp på land der mora lå og passa på. Vi sto ca 3meter fra mora og tok bilde av henne. Bildene ble ikke veldig bra, men hadde ikke akkurat tid til å bytte om på mange innstillinger der jeg sto følte jeg… Men det var uansett kjempespennende. :)

Siste dagen på pampasen var det ut på elva og fiske pirajaer. Vi kjørte et stykke til vi kom til en bredde som hadde mye kratt, men som allikevel var ganske oversiktlig. Det skulle være den beste pirajaplassen. Nå har jeg aldri hatt fiskeflaks eller hatt tålmodighet til å opparbeide meg fiskeflaks, men heller ikke den dagen hadde vi hellet med oss. Når guiden kastet litt kjøtt i vannet så vi at det boblet av fisk. Ikke veldig mye bobling, men vi så at det var noen der. Etter ca 10min med fisking fikk guiden vår napp. Men det var en ganske liten og harmløs sardin som hang på kroken. Dette var jo litt nedtur, men som guiden sa så er sardin det beste å fiske piraja med så vi hadde i hvert fall fersk agn. Etter en stund til fikk også Karine napp. Det viste seg å være en enda mindre sardin… Men hun fikk da i hvert fall fisk! ;)

Etter fiskinga bar det tilbake til leiren for å få litt mat, og så bar turen tilbake til sivilisasjonen. Da vi var ferdig med båtturen og gikk over i bilen hadde vi ca tre timer med kjøring foran oss. Men for de som har sett på bildene vi har lagt ut vet at det var ikke bare å kjøre strake veien hjem. Det hadde striregnet hele natten, så veiene var så sølete at det var flere steder det var vanskelig å komme frem. Det hjelper vel heller ikke at noen som mest sannsynlig skal stelle på veien har plassert store hauger med grus midt i veibanen. Vi kjørte jo firehjulsstrekk så med litt småproblemer kom vi forbi, men jeg vil tro at nesten alle busser og lastebiler måtte graves frem. Ca to timer seinere enn forventet var vi igjen fremme i Rurrenabaque. Her la vi oss inn på samme hotell som sist. Jeg fant en firfirsle i dusjen, men de dyrene vi ikke hadde sett var loppene i sengene. I ettertid har vi derimot merket at disse har blitt med oss hjem. I skrivende stund ligger alle klærne vi hadde med oss til Rurrenabaque i fryseren.

Vi hadde bestilt flybilletter til et fly som gikk kvart på ti om morgenen slik at vi skulle være i La Paz i tide til å jobbe. Så vi pakket sakene våre, fant tre mopedister (taxier) og satte kursen ut til flyplassen. Der ble vi derimot møtt av en mann som sa at banen (jordet) var vått og det kom ikke til å gå noe fly før den hadde tørket. Så da bar det inn igjen til byen. Inne hos flyselskapet fikk vi beskjed om at vi skulle få mer info i tolvtiden og da vi kom tilbake var det et fly som skulle gå i ett tiden. Så vi kom oss hjem denne gangen også. Litt for seint til å jobbe, men ikke så seint som det fort kan bli til i Bolivia.

Det var det for denne gang. Håpar dere har klart å lese helt ned. ;) Kos fra Karine og Gjertrud. Og husk at vi også liker å få litt oppdateringer hjemmefra så bare bruk message boardet så mye dere gidder!!! :)