Profile
Blog
Photos
Videos
I går tok jeg en anna jente, Ayanda til sykehuset. Jeg og Guri møtte henne første gang da vi var på hjemmebesøk sammen med Lucky for å vurdere om vi skulle ta inn denne jenta i prosjektet. Begge foreldrene er døde, og ingen i familien har jobb. Det eneste de lever av er Child Support Grant og Disability Grant. Tilsammen utgjør dette 1300 rand i måneden, altså ikke så mye å leve av. Da vi kom inn i zulu-hytta hørte jeg bare en svak lyd og så noe røre seg på en zulumatte på gulvet. plutselig oppdaget jeg at det var ei jente som lå der. Hun hadde muskelkramper i hele kroppen (som kommer av at hun fikk for lite oksygen under fødselen), og det surkla fælt i lungene. Hun fikk nesten ikke puste stakkar. I går tok jeg henne med til Dr.Brits, i håp om at han kunne fjerne litt slim i lungene hennes. Da fikk vi beskjed om at hun hadde lungebetennelse og var veldig syk, så jeg dro rett på sykehuset med henne. Hun ble lagt inn umiddelbart og fikk oksygen og medisin gjennom en maske. Før hun ble innlagt gikk jeg og bar rundt på henne mellom doktoren og røntgen andre plasser vi måtte. Jeg trodde hun kom til å dø i armene mine, for hun hadde så vondt for å puste, og muskelkrampene var så sterke at jeg strevde med å klare å holde henne. Det var virkelig muskler i den jenta der! Da Ayanda hadde fått seng og alt var ordnet for henne måtte vi få tak i noen som kunne komme med klær til bestemoren siden hun må være på sykehuset med henne i en uke eller to, bestemoren er ansvarlig for henne og flere barnebarn, så vi måtte også få ordnet det slik at noen naboer kunne ta vare på de andre barna. Ikke skjønner jeg hva Sør-Afrika skulle gjort uten bestemødre som kan ta vare på barna. De er ofte ike så gamle, for de starter tidlig med å få barn her, men det fins bestemødre på over 80 som kommer til zulufadder og ber oss om å ta vare på barna når de selv dør. Tenk å være 80 år og ta vare på 4-8 barn. Det må være hardt!
Jeg var og besøkte Ayanda i dag, og hun så mye bedre ut, men var godt neddopet. Surklinga i halsen var heldigvis bedre. Vi tar ikke inn Ayanda i prosjektet, men kusinen. Det er fordi at Ayanda aldri vill kunne gå på skole, og fadderpengene går til matrasjon og skolepenger/skoleklær. Familien vil derfor få mer nytte av at Nosipho, den andre jenta, er med i prosjektet. Ayanda vil allikevel få hjelp og oppfølging av Zulufadder.
I dag var det drama på senteret også. En full mann kom inn og skrek til ungene og sparket maten ut av hendene på barna. Nomosa, lederen på senteret, sa at han måtte gå ut. Da kalte han henne for b**** og slo til henne. Gundi kom heldigvis i mellom, men alle ansatte på senteret var rimelig shaky etterpå. Poltiet kom og tok han med, men de tok bare med denne ene. De var en gjeng som satt og drakk utenfor senteret, midt foran barna og matutdelingen. de andre var heller ikke noe koselige mot oss. Vi kjørte alle de ansatte hjem da arbeidsdagen var ferdig, fordi de var redde for at noen skulle komme etter dem. Vi håper dette var et engangstilfelle, for det har aldri skjedd før.
Mye dramatikk nå, men vi klarer å koble av med pubturer og gode middager. I går var vi ute på puben, og i kveld får vi overnattingsbesøk av Thuli, en av de ansatte på senteret. Vi skal se film, spise god mat og slappe av:)
God helg!
- comments