Da er bloggen oppe og går! Etter en LANG reise er jeg endelig framme. Jeg dro fra Gjøvik kl ni 4.september etter en litt tårevåt avskjed med pappa. Jeg måtte vente 6 lange timer i London, før flyet til Johannesburg gikk kl 19. Jeg ble hentet på flyplassen i Durban kl 13 5.september av Silvia og Nick (mannen hennes), hun som har ansvaret for de frivillige her nede. Da var det bare en to timer lang kjøretur som sto igjen, men Silvia og Nick hadde et par møter de skulle på, så jeg var ikke fremme før kl 19.30. Da hadde jeg reist i totalt 35 timer, og det var godt å komme frem til The Chase hvor jeg bor sammen med tre andre norske frivillige.

De andre frivillige som dere sikkert vil høre mer om er:

Anne-Beth, 42 år fra Bergen.

Guri, 22 fra Koppang

Svein Ole, 24 fra Volda

Silvia, 40 år fra Vesterålen (er gift med Nick fra Sør-Afrika (hvit), og har bodd i Eshowe i to år)

Det er to hvite ansatte i Zulufadder: Chris, 20 år (altmuligmann) og Hayley ? år (sekretær). Begge er fra Eshowe-området.

Anne-Beth kom hit 24.august, så hun er ganske ny her, mens Svein Ole og Guri, som er et par, har vært her siden starten av juni. De har også studert et halvt år (fra nyttår) litt utenfor Cape Town, og er godt kjent med Sør-Afrika.

The Chase, hvor jeg bor, er et hus som ligger i Eshowe. Huset leier Zulufadder av et engelsk par. Vi har hvert vårt soverom, to bad, stor gang og stue, altså et veldig fint hus. Det er en stor hage, med svømmebasseng og masse blomster og gress. Vi disponerer også to biler, noe vi virkelig trenger her, for det er lange avstander og mye kjøring! Silvia bor sammen med Nick 4,5 km herfra, og der er også kontoret vårt hvor vi driver mye med oppdateringer av profiler til fadderungene og kontakten med sponsorene våre. J

Jeg gikk for å se på hagen i sta, og da kom det plutselig fem apekatter løpende nedover veien. Ca 18 km herfra er sjiraffland, så det er tydelig at jeg er i Afrika!

I dag har vi vært på hallen. Lørdager er som regel kosedager hvor vi er på hallen (samlingsstedet for ungene i området og hvor vi har basen vår), så i dag har vi vært der hele dagen og lekt med ungene og sett på området. Svein Ole arrangerte fotballturnering, jeg lærte noen gutter enspretten, Guri leste for ungene.. Slik gikk timene. Før lunsj sang ungene flere sanger, noen av de flerstemt! Det er helt utrolig å høre på. Jeg skal prøve å laste opp noen filmer seinere. Ungene sa også felles velkommen og spurte hvordan jeg hadde det, veldig rørende. Poppi, en energisk, lattermild dame med masse energi som er barnehageleder og pådriver i prosjektet, tok i mot meg med åpne armer, og spurte "Har du det bra" på klingende norsk. Jeg er veldig ønsket her, og jeg vet jeg kommer til å få en veldig innholdsrik og minneverdig høst (eller vår som det er her nå)!

Den siste uken har det vært masse gressbranner. De andre frivillige var ute og slukket branner to hele dager ved hjelp av kvister som de slo bort flammene med før jeg kom. I tillegg var det fire foreldreløse jenter som døde dagen før jeg kom, noe som preger alle på prosjektet. De hadde brukt gassbrenner i et kjempelite hus uten å ha oppe noen vinduer eller dører så de fikk ikke noe oksygen. Jentene var veldig kjente i prosjektet og for mange av de som har lest bloggene på zulufadder.no, fordi de hadde samlet inn penger til å bygge et nytt hus. De skulle flytte inn der denne uka, noe som dessverre ikke ble noe av.. Som dere skjønner har det skjedd mye rett før jeg kom, og det kommer helt sikkert til å skje masse mens jeg er her! Hver dag er ulik, og det går ikke an å planlegge noe, for disse planene er endret etter en time. Jeg gleder meg veldig til å bli bedre kjent med alle ungene, frivillige og med prosjektet!Nå har vi grillet reker og masse annet godt, så nå er det mat. De som har vært engstelige for at jeg ikke skal få nok mat kan slutte å bekymre seg, for det er det ikke mangel på!

Skriv gjerne på gjesteboka, facebook eller mail, er koselig å høre fra dere!

Klem fra Kaja