Det er mange artige samtaler med de ansatte på senteret! Her om dagen snakket jeg og Svein Ole med to av de ansatte på senteret om homofili. De er veldig konservative her, og det er ikke mange som står frem som homofile. De syns det var veldig rart med to jenter eller to gutter som var sammen. Det som var veldig morsomt med denne samtalen var at hun ene ikke visste hva som avr homofili. Hun visste at det var to gutter/jenter som var sammen, men hun trodde at de hadde ett av hvert kjønnsorgan i underlivet. Da måtte det grundig forklaring til verks om at slik var det ikke!

I helga frøys vi veldig her. Det renga og var under 10 grader ute, og enda kaldere inne. Det er jo ikke noe oppvarming her i huset, så akkurat da skulle jeg ønske jeg kunne ligge foran ovnen hjemme på Gjøvik. Ellers savner jeg ikke Norge så veldig (beklager til de som skulle ønske jeg gjorde det!)

I går var vi frivillig arbeidende på Shakaland, en lodge hvor alt er bygd opp etter zulutradisjoner. Overnattingsgjester bor i zuluhytter (men selvfølgelig med seng, elektrisitet og bad i motsetning til virkeligheten). Det var zuludans og buffet. Det var morsomt å se zuludans med kostymer osv! Vi får jo oppleve den virkelige zulukulturen og se zuludans ofte, og vi tenkte med oss selv at de andre gjestene skulle vært ute i virkeligheten og sett hvordan det virkelig er. Håper de ikke tror at zuluene går med slike klær kostymene var. Bilder kommer snart, så da får dere se!

I dag hadde vi egentlig fri. Eller, Silvia sa vi hadde fri. Men tror du ikke vi jobba hele dagen allikvel? I dag har jeg og Svein Ole, på vegne av zulufadder, fått minst 1 hektar med tomt til en grønnsakshage av Indonaen (underhøvdingen i uMlalazi)! Det tok tid, for vi måtte først hente alle eierne, og det er ikke gjort på ett minutt. for det første så var det plutselig fem vi skulle hente, i motsetning til èn som vi trodde. Så var det å få stablet alle inn i bilen. Bilen har plass til sju, men i bagasjerommet hvor de to siste setene er, var det nesten fullt. Disse menneskene er ikke så små at det gjør noe, så der satt jeg i midten, klemt mellom to digre damer! Da vi endelig kom oss til området hvor vi skulle få land brukte disse store damene lang tid på å gå de 100 meterne vi skulle gå. Men, det endte bra, da vi plutselig ahdde fått masse land (det skal sies at Svein Ole har hatt flere møter med Indonaen tidligere, men ikke kommet frem til noe). Regelen når noen har overtatt land er å gi giverne en kasse øl, brus og sprit, så i morgen er det storinnkjøp hos ølforhandleren:P Landet vi har overtatt skal dyrkes, men først må vi kjøpe traktor (vi har fått penger til dette allerede), og et borehull til vann skulle vi helst hatt også (som koster flere hundre tusen som vi skal søke om fra høyere hold). Så er tanken at ungene i landsbyen skal kunne få tildelt et lite område og dyrke det de vil enten til eget bruk eller for salg. For de som har hørt om Micro Credit, det vil gå ut på det samme (jeg har lest med opp på det!). Jeg har også kjørt rundt med en av de ansatte på senteret for å ta bilder og dele ut gaver og brev til unger som har fått det av de norske fadderne. Det er fortsatt like bra å se hvor glade de blir!

Vi morgenfriske jenter har startet med morgengymnastikk, så hver morgen nå skal vi trene. I går jogget vi i sukkerplantasjene, og i dag hadde vi yoga og styrketrening med fantastisk utsikt. Sukkeråkrene er pene i morgensola!

Skriver snart igjen! Veldig koselig med alle som skriver på gjesteboka mi! Vit at jeg leser der!