Her følger blogg 2 fra Hanoi. Den første er fra 1. april.

Etter Cat Ba måtte vi bli to netter i Hanoi før vi fikk transport videre. Vi prøvde å få fly til Hue, men det var ikke ledige billetter verken fredag eller lørdag (8-9. april), og heller ikke med nattoget før fredag kveld. Fredagen valgte vi å vandre rundt i byen og se flere severdigheter ut over de vi allerede hadde sett.

Vi tok først turen til "Litteraturens tempel", også kalt "Konfuciustempelet". Dette er det eldste og det mest fornemste bygningskomplekset i Hanoi. Det ble grunnlagt i 1070 under Ly-dynastiet (1009-1225). Tempelet ble bygd til ære for tenkeren Konfucius. I over 700 år var dette et lærested/universitet, og det ble anlagt steintavler for de som avla doktoreksamen. Hver av tavlene hviler på et skilpaddefundament. 82 av disse finnes enda i tempelet. Tempelet består av fem gårder, som er skilt av murer og utsmykkede porter.

Turen gikk videre til Militærhistorisk museum. Vi valgte å ikke løse billett, men spaserte forbi denne gigantiske og triste murbygningen.

Neste post på programmet var Ho Chi Minhs Mausoleum. Minh ble plassert her i 1975, 6 år etter sin død, egentlig mot sin vilje. Han var en mann som tok avstand fra det glamorøse livet og maktens symboler. Sel ønsket han å bli kremert, og at asken skulle spres i nordlige, midtre og sørlige deler av Vietnam som et symbol på en samlet nasjon som han hadde jobbet for i hele sitt liv. De ledende medlemmene av det vietnamesiske politbyrået endret hans testamente gjennom å stryke hans ønske om kremering. I stedet fikk de hjelp av spesialister fra Sovjetunionen til å balsamere Minh sin kropp, og den ble plassert i mausoleet. Da vi besøkte mausoleet, var det dessverre ikke anledning til å komme inn, i tillegg til at parkområdet rundt også var avstengt for besøkende.

Foran mausoleet er det en gigantisk paradegate (Hung Vuong). Da vi sto og så mausoleet, var det ikke vanskelig å se for seg alle de paradene, både militære og andre, som har blitt gjennomført på denne plassen. Og med alle de fornemme mennene (sannsynligvis ikke mange kvinner) som hadde fått plass på tribunene som ligger på begge sider av mausoleet.

Dessverre var også Ho Chi Minh Museet stengt denne fredagen, slik at vi kun fikk sett bygningen fra utsiden. Utenfor museet, i en liten park på baksiden av mausoleet, var det satt opp et par storskjermer som viste glimt fra paradene. Vår fantasi var ikke langt fra realitetene.

I den botaniske hagen fant vi Ho Chi Minhs "pålehus". Dette er et lite tempel som står på bare en påle. Tempelet ble oppført av keiser Ly Thai Tong i 1049. Tempelet står i en vakker lotusdam. Gjennom historien har tempelet blitt utsatt for ødeleggelser flere ganger, men har hver gang blitt bygd opp igjen. Det mest ubegripelige angrepet var da franskmennene brente ned tempelet i 1954.

Området fra Militærhistorisk museum og opp til mausoleet er veldig forskjellig fra det vi finner i "gamlebyen" hvor hotellet vårt ligger. Her ligger en rekke ambassader, det er grøntarealer, og gatene er breie og fine. Vi kan vel egentlig snakke om Hanoi sin vestkant. Mange av bygningene har Indokinesisk arkitektur.

På turen videre langs hovedgaten fra mausoleet, passerte vi presidentpalasset. Her skulle Ivar ta et bilde, men ble vennlig tilsnakket av en vakt. Fotografering var strengt forbudt. Vi passert også det såkalte Citadellet. Dette er stengt for allmennheten, og gjennomgår for tiden de største utgravinger som noen gang er gjort i Vietnam. Citadellet utgjorde både Keiserbyen (ligger nå i Hue) og "Den forbudte by", og var et maktsentrum i perioden år 1000 til på 1400-tallet.

Og med dette var vi ferdig med Hanoi, og nå i kveld tar vi nattoget til Hue.