Her følger en oppsummering av våre ti uker i Mellom-Amerika. Vi har hatt både opp- og nedturer, og alle landene vi har besøkt har nå fått passet sitt påskrevet (ja, vi liker litt diplomatihumor nå om dagen) symbolisert med "+" (positivt) og "-" (negativt). Dere skjønner forhåpentligvis tegninga. Vi har laget punkter både for landet generelt, men også for våre opplevelser i landet - de minnene vi vil ta med oss herifra.

De fleste historiene nevnt i innlegget, kan for øvrig finnes igjen i tidligere blogginnlegg. Håper dere liker det:)

Vi kommer dessuten tilbake med en fyldig oppdatering på hva vi har gjort i USA senere.

Mexico:

+ Fantastisk komfortable busser!

+ Enkelt å finne fram, og å komme seg fra en plass til en annen.

+ Chichen Itza, ruinby fra Mayaindianernes storhetstid.

+ Møte Connie, verdens søteste gamle dame og vårt nye idol! Det er ikke mange 80-åringer som drar på backpacking alene i Mexico og bor på Youth Hostels!

+ Mange flotte torg vi kunne tilbringe formiddagene på.

- Dårlig meksikansk mat.

- Høydesyke.

- Reisestress! Vi trodde vi hadde dårlig tid. Okei, det var kanskje ikke Mexicos feil, men men.

- En hengekøyemann som ville at vi skulle bruke en halv årslønn i butikken hans.

- Tiss i bussetet. Som førte til en stram urinlukt på Lones klær.

- Bli solbrent i overskya vær. Tar selvkritikk der.

Belize:

+ Trivelige mennesker som sier "hei" selv om man aldri har møtt dem før. Noen synger til og med til oss!

+ Nydelige strender og deilig temperatur i havet.

+ God meksikansk mat.

+ Avslappa atmosfære.

+ Fantastiske turer! Huletur i ATM (som står for et eller annet) og skogstur i Mountain Pine Ridge (med militærbeskyttelse).

+ Tullete belizere som trodde vi var tvillinger. En av dem ble virkelig overbevist da Lone tok av seg solbrillene, så han kunne sammenligne øynene våre.

+ En hysterisk hong-konger som var med oss på huletur. Han hylte som ei lita skolejente hver gang noen nevnte jaguarer, skjeletter, mygg og andre skumle saker.

+ En hel skokk amish-lignende mennesker. Festlig!

+ Deilig appelsinlukt fylte som oftest bussene, som følger av mange hundre kilometer med appelsinplantasjer ved veien (de strakte seg langt fra veien også, slapp av!).

- Ingen, absolutt INGEN, form for køkultur. Her er det bøll eller bli bølla.

- Dyrt. Det dyreste landet i Mellom-Amerika i hard konkurranse med Costa Rica.

- Masete taxisjåfører. Men jammen ble det stilt da Heitmann fant fram Senja-temperamentet.

- Humpete veier. Petter Solberg ville blitt knust av de lokale i Rally Belize, for de kjørte som bare det, og hei hvor det går! Sitat sjåføren vår: "If someone drives straight on these roads, you know they are drunk!".

Guatemala:

+ Hjelpsomme mennesker.

+ Billig!

+ Sjarmerende turer på Chicken Bus.

+ Flotte fjell og mange vulkaner.

+ Tikal, en gammel Mayaby.

+ Turens første nordmann, en halvsvett (nja, mer helsvett, kanskje?), men ufattelig trivelig kar fra Oslo som het Sigmund (vi møtte han forresten igjen ved Lago de Atitlan! Da hadde han dusja! Litt…).

+ Familien vi bodde hos i Xela. ELSK!

+ God spanskskole med tidenes lærer, Mario!

+ Lagunetur, badstutur og offentlig-bad-tur.

+ Hundrevis av koselige kafeer.

+ Markedet i Antigua! Budsjettet sprengtes!

+ Shuttlebussturene der vi alltid møtte koselige mennesker: Sigmund (norsk), James (amerikansk, ja vi liker han likevel) og Henna (finlandsk-svensk).

+ Bønner-tilvenning! Nå spiser vi bønner, så det fiser etter!

- Hjelpsomme mennesker.

- Kalde kvelder og netter i Xela.

- Sure hostellverter i Antigua. Okei, det var bare én, men hun var til gjengjeld SKIKKELIG sur!

- Søppelkasting nedover skråninger og på gata. Guatemala har ikke noe "offentlig" søppelkastingssystem. Bor man på landet kaster man søppelet ned den lengste utforbakken i området. Bor man i by, slenger man det ut på gata - og på magisk vis blir det borte. Hundene i byene lever livets glade netter på søppelmat.

- Vi er visst ikke i Tyskland.

- Sure dagen-derpå-lår etter å ha klatret opp templene i Tikal.

- Kjipe shuttlebusseter uten nakkestøtte = umulig å sove!

- Hundene i familien vår tok feil av Ingebjørgs rom og hundedoet.

- Mysteriet med det forsvunne brødet. HVOR ble det av?!

- Ei helvettes pesselukt i gatene. Noe av skylda må vår vertsbror Sergio påta seg...

Honduras:

Vi har vel egentlig ikke vært i Honduras, kun på de turistifiserte Bay Islands, men vi oppsummerer likevel:

+ Engelskspråklig;)

+ Nydelige omgivelser.

+ Billig dykkersertifikat.

+ Godt backpackermiljø.

+ Frodig og grønt land.

- Ting tar tid!

- Folk som skriker "mango mango" på hvert busstopp. Det kan best sammenlignes med et kattejammerkor.

- Dårlig bussforbindelse mellom grensebyen Copan og kysten.

Nicaragua:

+ Gode smoothies!

+ Kaldtvann i dusjen på hostellene. DEILIG etter en lang dag med svetting.

+ Festlig strand der man følte at man kunne gå på vannet.

+ Vi møtte to hyggelige norske jenter.

+ Vi lagde våre egendesigna sølvringer!

+ Folk er veldig bekymret for om du faktisk har belte eller ikke! Og spør gjerne fire ganger bare for å forsikre seg.

- VARMT!

- Altfor mange nordmenn!

- Sur dame i fergeskranken.

- Pesselukt i parkene.

- Bli vekket midt på natta av hysteriske foreldre hjemme i Norge som advarer mot tsunami;)

- Taxisjåfør som prøver å lure oss for penger. Slask!

- Lonely Planets kart over Granada stemte ikke. Ergo gikk vi oss bort hver dag, som de strengt LP-religiøse vi er, har vi jo lært å høre på "Bibelen" vår.

Costa Rica:

+ Møte hyggelige landslagsoppleggere på bussen.

+ Sjekke inn på verdens fineste hostell!

+ Føle seg ufattelig rik på grunn av den syke valutaen her. 100 000 colones er ca 1200 kroner.

+ Fin tur til regnskog, samt luksushotell med botanisk hage og vannsklie.

+ Shoppe på et svært, og ekstremt uoversiktlig, kjøpesenter.

+ God middagsmat! Og frokost. Lunsj, derimot... Neeeeh!

+ Fikk invilget visasøknad!

- Å bli frastjålet ryggsekk på bussen.

- Ha passet i ryggsekken.

- Amerikanere som kryr som mingemaur. Samt andre turister, også kjent som gringoer.

- Skuffende strandliv. Okei, vi skal innrømme at vi bare prøvde én, men den var dritdårlig! Hvis du er glad i sandstorm mot våte kropper (=sandete kropper), kleptomane bølger og intens bållukt, så anbefales Playas del Coco.

- Ingen norsk ambassade.

- Idiotisk amerikansk ambassade. Med frekke og uvennlige medarbeidere.

- Bli kjefta opp av amerikansk dame på det norske konsultatet.

Panama:

+ Panamakanalen.

+ Lone slapp å fryse ;)

- Varmt og fuktig!

- For lite tid, pga passtrøbbel i Costa Rica.

Alt sett under ett, har vi hatt ni fantastiske uker, og én kjip, her i Mellom-Amerika. Folkene er generelt veldig hjelpsomme og vennlige, selv om noen alltid vil prøve å lure deg (eventuelt stjele sekken din). Vi har lært oss at vi ikke er i Tyskland, og at ting tar litt lenger tid enn hjemme i Norge. Vi har blitt kjent med mange flotte mennesker, som vi er utrolig takknemlig for å ha møtt. Og vi har sett at mennesker som lever i land med store problemer, likevel har de største smilene og de varmeste hjertene vi noen gang har opplevd. Takk, Mellom-Amerika for alt du har gitt oss! Vi kommer garantert tilbake!