No worries!

Etter et noen uker i Melbourne i sør, har jeg nå forflyttet meg 350 000km til Perth. "Hovedstaden" i Western Australia. I australsk målestokk så er det en av de mindre store byene, men det er her de fleste millionærene bor. Dette kommer av alle minene som finnes i den vestlige delen av kontinentet.

Det er vanskelig å beskrive folk her med annet en positive ord. Vennlige, hjelpsomme,utadvendte og sjarmerende. Fra første stund da Josh (som jeg møtte på en tidligere tur til de greske øyer) plukket meg opp på flyplassen, følte jeg meg velkommen her. Det var rett fra flyplassen, innom en "liquor store" for å handle en kartong med Corona, og rett hjem til Josh for en skikkelig australsk BBQ (grillings). Her møtte jeg Melissa som deler leilighet med Josh. Hun er eiendomsmegler og han er prosjektleder i et stort bygningskonsern. Geremy (broren til Josh, som jeg også traff i Hellas) kom også over i tillegg til en av Melissas venner. Det er nå to og et halvt år siden vi traff hverandre sist i Hellas. Det var mye latter, spørsmål og historier rund bordet denne kvelden. Da Josh og Melissa ikke hadde noen ekstra seng, hadde de sørget for at jeg kunne sove et par netter hos Geremy. At jeg kunne bo på et hostell mens jeg var her i Perth de første dagene kom rett og slett ikke på talom. Det hjalp ikke at Geremy var på flyttefot. Tak over hodet skulle de sørge for, ferdig med den saken. Etter et par netter der, var det å bo hos foreldrene til Josh og Geremy tre netter. Nei, fremdeles ikke på talom at jeg skulle bo på hostell. Jeg kunne ikke bedt om en varmere velkomst her i Perth enn det de ga meg. Og etter en uke hos Geremy og familien, flyttet jeg inn til Melissas venn (Matt) som leier ut rom til backpackere. Han bor bare et steinkast ned i samme gate som dem. Og her har jeg blitt siden. Jeg betaler 150AUD i uka, som er billigere enn å bo på hostell. Forskjellen er at her har jeg mitt eget rom, stort et sådan, med garderobe, TV og dobbelseng. Etter en måned på hostell av ymse kaliber av rengjøring, og madrasser hvor man kan kjenne fjærene komme opp og klyper deg når du snur deg i sengen, er livet rett og slett hærig her!

Som dere sikkert har sett et par klipp på TV, så har det skjedd saker og ting her i Australia den siste tiden. Da jeg var i Melbourne var det heterekord med flest netter på rad over 35 grader, og det ble målt den nest varmeste temperaturen i historien i Melbourne, 45,2 grader celsius. Uken etter jeg ankom Perth, startet skogbrannene nord for Melbourne. Det er den verste naturkatastrofen i Australsk historie. 209 mennesker mistet livet i skogbrannen, og nærmere tusen hjem gikk opp i røyk i løpet av dager. Grunnet det varme været, lite/ingen nedbør de siste mnd, og sterk vind, kom brannen som en overraskelse på mange som ikke klarte å komme seg ut av området. Ironisk nok så var det flere hundre personer husløse grunnet flom nordøst i Australia på samme tid. Det var også en fem år gammel gutt som ble spist av en krokodille for et par uker siden i samme området. Som dere skjønner, så er det lite agurknytt på nyhetene her nede fort tiden. Jeg kan i midlertidig berolige sarte bekymrede sjeler der hjemme i moderlandet at jeg fremdeles er i god hold, jeg mener behold, og er langt fra disse katastrofeområdene. Her i Perth er det ingen grunn for bekymring. Som de sier: No worries - ingen bekymringer.

Jeg startet i det små med å søke etter jobb den første uka, men fant fort ut at det var lettere sagt enn gjort her i disse økonomiske tider. Det er da godt å ha venner, som gjør det de kan for å hjelpe meg. De bruker det de kan av sine nettverk for å få tak i folk som kan trenge litt hjelp. Josh har til og med sendt ut en epost til sine entreprenører, hvor han går god for meg med sin venstre testikkel som garanti. De er rett og slett helt utrolige.

Huset hvor jeg bor nå har blitt som mitt nye "hjem", med min nye internasjonale familie her nede. Personene som bor er meg, Matt som er eieren av huset, Sarah som er fransk, og Ching som er japansk. Ching ser vi stort sett bare rundt middagstider, da han bruker resten av døgnet på å jobbe eller sove. Det skal også sies at jeg aldri har sett noen med større matlyst en Ching. Han er tynn som en fyrstikk, men spiser mer en oss andre tre til sammen, og er fremdeles sulten. Han har egentlig et annet navn, men vi har døpt han Ching, mye lettere. Sarah er ei fantastisk koselig og utadvent fransk jente fra Marseille med snakketøyet i roden. Prater fort som f*n med et kroppsspråk og temperament som franskmenn flest er kjent for. Matt er mer av den rolige og sindige typen, litt sånn som Ludvig. Prater rolig, omtenksom og er veldig opptatt av at alle trives og har det bra. Han har også en annen leilighet som jeg hjalp til med å male før han leide den ut - en ukes gratis leie som betaling. Flottings! Da han spurte meg hvor i Norge jeg kom fra, forsto jeg at han hadde vært der. Jeg svarte derfor at jeg bodde sør i Norge, ca. 4timer sør for Oslo. Hans respons var da: "Hvor i sør?". Det viser seg at han har hatt en norsk kjæreste fra Søgne, og har vært i Søgne og i Kristiansand for 4-5 år siden. Verden er liten dere.

Alle jeg har møtt her i Perth er veldig opptatt av at jeg må få sett og oppleve alt her i Perth. Og de er ikke redde for å arrangere en tur bare for å få vist deg det. Da Josh fikk vite at jeg var interessert i å lære å surfe, tok det to dager før jeg var i vannet med surfebrettet. Det er en utrolig stor surfekultur her, og jeg kan se hvorfor. Det er utrolig avslappende for sinnet, og god trening for kroppen. Han tok meg med til North Beach, som er ca. 20min kjøretur ut til havet fra gata hvor vi bor. Dette er en strand som er god for surfing da stranden har mye rev på bunnen. Dette er dog litt skummel. Det er utrolig store krefter i bølgene, og om man kommer seg opp på en bølge, og ikke hopper av den bakover, er det store ods for at du treffer revene og… ja, treger litt mer enn et plaster. Mens vi satt på surfebrettene og ventet på en god bølge, kom det et helikopter flygende over oss. Helikopteret holdt lav høyde og fulgte stranden nordover (strendene her ned er relativt store og mange, avbrutt av steinknauser og rev). Jeg trodde det var et nyhetshelikopter som lagte en reportasje av surferne i det fine været og var ganske tilfreds med min tilværelse på brettet i solen, avslappet og rolig. Det var da helt til jeg så rundt meg på alle de andre surferne som viste at jeg var ute på brettet for første gang. Jeg skjønte fort at det ikke var noe nyhetshelikopter som akkurat hadde flydd over oss. De andre surferne indikerte hva de så etter ved å holde en flat hånd rett opp over hodet. Det flyr opp og ned strendene i Perth med kun en misjon - å se etter hai. "The shark helicopter" har spesialkameraer ombord får å lettere kunne finne evt. hai nærs strendene. Men som de sier… No worries, så lenge det ikke stopper opp og sirkler rundt i området rundt deg er alt i orden. Jada, pulsen steg plutselig noen slag i minuttet, men man lærer fort å ikke tenke på det når med er der ute.

Australia er hardt rammet av den økonomiske krisen, og flere tusen har blitt permittert i minene, og for ikke snakk om i byen. Jeg har virkelig strevd med å finne en jobb, og de sier at jeg kunne ikke vært mer uheldig med tidspunktet for jobbsøking enn det jeg har vært. Hadde dette vært for bare åtte måneder siden, ville jeg hatt fire-fem jobbtilbud daglig, mens det er helt annerledes nå. Det er da godt å ha et nettverk rundt seg som hjelper til via sine kanaler. En av jobbene jeg har hatt var å rigge til for en stor musikkfestival med navnet "Good Vibrations". Jeg var blant den gruppen som satte opp barrikader foran scenen. Dagen etter dro vi en hel gjeng for å oppleve festivalen( http://www.goodvibrationsfestival.com.au/perth ). Blant artistene var Fatboy Slim og The Presets. Festivalen varte fra rundt 12:00 og den siste konserten avsluttet rundt 23:00. Med flott vær, god musikk og en utrolig herlig gjeng å være med, var dette absolutt en av de bedre festivalopplevelse jeg har hatt.

Et par uker senere fikk jeg jobb med å rigge opp audio utstyr for Coldplay. Det er helt utrolig hvor massivt apparat som er rundt et band på turne, og hvor mye utstyr som skal rigges opp for bare to konserter.

En av Josh sine arbeidskolleger (Kyle) er sønn av en av de overnevnte "mine-millionærene". Han invitert meg og Josh ned til Dansborogh for en helg i foreldrenes "feriehus". Dette er ca. fire timers biltur sør for Perth. Langs kysten her er det utrolig mange bra steder å surfe. "Huset" var helt utrolig. Det hadde fem soverom, fire bad, hovedsuiten alene er på hele 64 kvadratmeter, beliggenhet nede ved sjøen, og en prislapp på 4,9mill… australske dollar!

Huset har til og med fått pris i et interiørmagasin her i Australia. Har lagt med et par raske snapshot av huset i fotoalbumet. Surfing er det som betyr mest for Kyle. Folk som han er alltid ute etter å finne de beste revene for så surfe, og det er ikke alle stedene som er på kartet. Den eneste grunnen til at vi fant tilbake til enkelte av stedene han hadde funnet, var fordi han hadde plottet inn disse spottene på GPS'n. Den første plassen vi surfet hette Smiths Beach. Dette er en populær strand som er lett tilgjengelig da det går vei hele veien ned hit. Etter en time i vannet tok jeg turen opp og satte meg på stranden for å se og lære litt av de andre surferne. Hjertet mitt sto stille et par sekunder da jeg så et par finner stikke opp av vannet akkurat der hvor jeg hadde surfet. Finnene forsvant, og etter et par sekunder hoppet det opp to delfiner av vannet. Jeg ble fortalt at det er et godt tegn med delfiner rundt deg. Delfiner = ingen hai! En av de andre plassene vi dro til var litt mindre tilgjengelig. Vi satte fra oss bilen på en parkeringsplass og dro med oss surfebrettet og en bag på ryggen inn på en sti. Etter 20min i busk og kratt kom vi frem til en utrolig nydelig sandstand med noen enorme bølger. Jeg var ikke fult så keen på de verste bølgene, så jeg holdt meg litt nærmere land og surfet på brusingene der. Det ble litt skummelt da jeg ble dradd med strømmen til en av sidene. Strømmen var for sterk til at jeg kunne padle inn til stranden, så jeg måtte ta sjansen på å følge med en bølge og komme meg i land på et område fullt av fjell og rev. Jeg måtte vente til det ikke kom noen større bølger før jeg turde å gjøre noe forsøk. Det gikk heldigvis på førte forsøk, med bare noen skrubbsår her og der kom jeg meg opp av vannet. Pulsen var relativt høy da jeg kom i land. Det ble mest bildetagning for min del resten av den dagen.

Matt har reist mye i Europa, og da han bodde i England ble han kjent med en fyr som heter Brad. Han er nå på verden-rundt-tur og har bodd her et par uker. Meg, Matt og Brad tok en tur ut på en stor øy 15km ut fra Perth som heter Rottnest Island. Her overnattet vi en natt på et hostell, og leide sykler for å se hele øyen. På hostellet møtte vi et par nederlandske jenter som vi syklet rund øyen med. Navnet "Rottnest" kommer av navnet "rotterede". Dette stammer helt tilbake til da den første nederlandske flåten oppdaget øyen, og så alle "rottene" og ville ikke ha noe med øyen å gjøre. Det som de trodde var rotter, er et helt spesielt dyr som man kun kan finne på denne øyen - quakkar. De er på størrelse med en stor rotte, hode som en rotte, men har armer og ben og hopper rundt som en kenguru. De er utrolig nysgjerrige og er ikke farlige. Uansett hvor man gikk kunne man se quakkar.

For en uke siden fikk jeg meg sykkel, helt gratis. Det var det Melissa som ordnet gjennom en av hennes venner som hun trener med. Det er faktisk en utrolig bra sykkel med gode støtdempere. Jeg kjøpte en flaske vin som takk. Det er den beste og billigste sykkelen jeg noen gang har hatt. Jeg har også fått meg jobb på en bar som heter Vic i forstaden Subiaco. Det er hver lørdag og ca. annen hver fredag. Om ikke det er mye, så er det da noe fast i tillegg til et par andre småjobber jeg har nå og da.

Den siste uken har jeg vært med å flytte et helt vare hus fra en side av Perth til den andre. Fem store 40fots konteinere, stappet til taket med varer. For å gjøre det ekstra hardt så var det bare et fåtall av varene som var på pall. Vi stappet konteinerne til taket, og så var det å ta alt ut igjen. Det var alt fra metallhyller som blir brukt til å sette varene på, til gummimatter og skumgummi. Det er et firma som har gummi og skum som spesialområde. Og for de som lurer, gummi på rull er tungt. Den ene dagen ble jeg invitert på middag til foreldrene til Matt etter jobb. Dette var den andre gang jeg har blitt invitert på middag av foreldrene til folk jeg har blitt kjent med.

For å gjøre en lang historie kort, så har jeg det veldig fint her i Perth. Folkene er utrolig, strendene flotte og været skal jeg ikke en gang nevne. Det skal bli trist å reise fra Perth i midten av april da jeg reiser til østkysten.