Trois Rivieres siden sist:

Etter campinga ble det en del rolige dager hvor Nick og jeg ikke gjorde så altfor mye annet enn å nyte varmen, og slappe av hos Nick med mindre utflukter og gjøremål. Det er noe eget å sitte i 30*c på terrassen i Quebec å nyte ei pils i solnedgangen og prate om alt og ingenting, samme som vi gjorde på Hayman. Totalt avslappet, ingen stress, ingen ting som henger over skuldrene.

Jeg har på dette tidspunktet blitt dagvill, og har overhode ingen oversikt over hvilken dag det er i uka. Også kaldt backpacker reise modus, og jeg liker det. Været har stort sett vært stabilt, med unntak av et par dager med noen dråper som ble til gode innedager med baking og god mat, film og research for New York, og selvfølgelig litt godt å drikke til.

Det har nå gått et par uker siden jeg kom hit, og jeg må bare nevne et par inntrykk av den fransk canadiske biten av Canada. Overalt hvor du betaler noe, uansett om det er på supermarkedet, bensinstasjonen eller den lokale cornerstore, vil du finne ost. Det er ost over alt. Osteavdelingen i supermarkedet er like stort som godteriavdelinga er hjemme i Norge. Godteriavdelinga her er like liten som osteavdelinga er hjemme i Norge. Når man går inn i frukt og grønt avdelinga, blir man overveldet over hvor mange forskjellige typer salater, frukter og grønnsaker man kan velge i. Det er et sykt stort utvalg. Og kjøleskapet hjemme hos Nick… består stort sett av ferske grønnsaker, salater, ost og andre godsaker. Med andre ord har jeg ikke akkurat lidd noen nød når det gjelder matveien. Den ene dagen kom Nicks fetter med villsvinbiff fra slakteren til oss så jeg skulle få prøvd det. Og ja, det var godt. Ellers så er det ufattelig mange Mustanger her, motorsykler med tre hjul foran er heller ikke en sjeldenhet. Ellers så må det jo nevnes at det er utrolig praktisk å kunne kjøpe øl og vin på både supermarked, lokale butikken på hjørnet og på bensinstasjonene, døgnet rundt. Sist uke fikk jeg prøvd ekte lønnepai. Den berømte canadiske lønnesirupen serveres i alt, og med alt kan det virke som.

Ellers så har vi hentet Leesh (Alicia) på flyplassen i Montreal igjen, etter å ha vært ei uke i Australia, og gjort over 50 timer flytid på ei uke. Og med i bagasjen hadde hun med seg diverse godsaker fra Australia. Tim-Tams, PJ's og Vegemite var noen av godsakene. I tillegg hadde hun også med seg ei spesialbestilling fra meg, en boardshorts fra Oz. Det ble mange morsomme episoder og ansiktsuttrykk da diverse folk fra Quebec prøvde det noget spesielle pålegget Vegemite hun hadde med seg. Ellers så har vi også fått besøk av Leah (fra Sydney) som fløy inn fra Lake Louise i Canada for å være med oss noen dager før hun tar turen videre til Montreal og New York.

Vi har spist Poutin fra McDonalds, ikke god. Vi har vært på besøk og hatt bål i hagen til Nicks venner, hatt bål i hagen hos Nick, og hygget oss så vi har glemt å lage middag to ganger. Kommentar sent på kvelden: "Oh no, we did it again"!

Jeg hadde en times joggetur en ettermiddag, og fant ut at det måtte være helg da det var mange som styrte og ordnet i hagene og hadde garasjesalg. Litt senere fant jeg ut at det måtte være lørdag da jeg så et brudepar komme ut fra ei kirke. Etter å ha løpt meg vill i kvartalene som alle ser like ut, var det å finne frem til utgangspunktet i det franske skiltkaoset. Det var ennå godt jeg hadde med meg kameraet og var smart nok til å ta bilder av gateskilt for å huske hvor jeg kom fra.

Den ene dagen tok vi turen til en gokart bane. Sola skinte, god varme, og det var bare oss på banen i 20 minutter. Sykt moro! Da vi kom hjem dro vi til stranden med Nicks fetter, kjæreste og ungene. Det er en menneskelagd strand som ligger langs elva, men ser overraskende ekte ut. Det virket som at den til og med ble godkjent av to australske berter som er vant med ekte australske strender som er noe for seg selv. Vannet var ikke så altfor halvgalt heller.

Så har jeg til og med laget vafler etter bestemors oppskrift her borte. I tillegg hadde jeg tatt med meg ei pakke med norsk brunost. Etter litt teksting frem og tilbake, fikk jeg oppskrift og fremgangsmåte. Da var det bare å sette i gang å steike…. Der gikk jeg på en smell! Det er lissom ikke normalt å ha vaffeljern her borte nei. Haha. Heldigvis fikk jeg tak i et vaffeljern à la belgisk vaffeljern som gjorde jobben for ti dollar. Vaflene ble vellykket, og brunosten hadde holdt seg sånn tålig gjennom transporten fra Norge til Canada i backpacken min. Å servere franskmenn brun ost er sånn cirka som å banne i kirka. Overraskende nok, falt både vaflene og brunosten i smak hos både australierne og de lokale. Dvs. Leah var den eneste som ikke likte osten. Den erstattet hun med Nutella. Så alt i alt ble vaflene med brunost en suksess vil jeg si.