Matt, en av Nicks venner arrangerte campingtur til Parc de la Riviere Batiscan for oss og venner fra Quebec City. Det var en litt spesiell måte å campe på denne gangen. Normalt sett så camper mann på en campingplass med gress og har alt av fasiliteter, vannkran osv lett tilgjengelig noen teltplasser lengre borte. Her var vi midt ute i skogen, sov på det underlaget naturen hadde å tilby, og en utedo tilgjengelig 50 meter bortover en sti. Ikke kunne vi høre eller se andre enn oss selv. Det var som om vi bare hadde blitt plassert midt ute i skogen et sted.

Første natta var vi åtte personer. Bålet gnistret og gjorde seg selv klart til matlaging mens vi rigget klart teltene og rigget til campen. Med campingstoler rundt bordet, var det klart for pinnebrødà la Quebec. Det vil si vanlig pinnebrød deig, men man lager en slags liten pizzabunn form på den, fyller den med skinke, ost, sopp og paprika. Deretter drar man kantene over hverandre slik at man lager en ball, stikker en pinne gjennom, og voila… innbakt pizza lagd på bål. Hun ene jenta som var der hadde reist litt rundt i Norge, og kom med kommentarer på norsk som "jeg liker det" og "jeg prater ikke norsk" rett som det var. Hun ga bedre reklame for Norge til de andre enn hva jeg hadde klart å gjøre, med unntak av prisene selvfølgelig som var hårreisende.

Alt av samtaler gikk naturligvis på fransk, eller Quebec-fransk. Det var ikke alle som var like trygge på engelsk, men de fleste prøvde det beste de kunne for å inkludere og fylle meg inn på de tingene jeg ikke forsto rundt bålet. Jeg spisset språkøret med det lille jeg har av fransk-kunnskaper for å prøve å følge med rundt bålet. Heldigvis (!!!) så er det nå en gang slik at en franskmann ikke kan prater uten hender. Dette hjalp meg godt på veg med å få med meg en del småting, samt at vi har en del felles ord på norsk og engelsk med fransk. Men også her, som familiefesten hos Nick, så ble språkkunnskapene for begge sider bare bedre og bedre utover kvelden. Det var en artig kveld med mye latter. Jeg hadde med meg bærbare høytalere til iPoden og andre hadde med seg gitar, bongo og munnspill som kom frem senere på kvelden. Det var en utrolig følelse å sitte rundt et bål midt i skogen i Quebec, og jamme på bongotrommer sammen med en gjeng hvor jeg kun har truffet et par før. Utpå natta tok vi alle en liten gåtur til ei strand som lå fem min unna og så på månen og stjernene på den skyfrie himmelen. Det ble morgenkvisten før vi fant soveposene etter en god og lang kveld med slitne smilemuskler.

Dagen etter våknet vi ikke før halvtolvtiden (nei, det var ikke bare meg, men alle som våknet så sent). Frokosten vår som skulle ha vært toast med pålegg ble kansellert da vi hadde glemt å legge brødet i isboksen natta før, og en raccoonhadde stokket av gårde med både brødet vårt og chipsen vår. Etter en frokost bestående av hamburgere som lå i isboksen, var det tide for en liten dukkert i et fossefalls om jeg forsto var rundt 10 min unna. Det hadde nå kommet tre personer til i gjengen som joinet oss i campen. Jeg iførte meg badeshorts, håndkle, kamera og flippflops i godt tro at dette var en liten tur vi skulle på. Turen gikk via badestranda vi hadde vært på natta før. Vi gikk så videre gjennom en skog som gikk langs et stup hvor det var ei elv der nede. Her kunne man slenge seg på kryss og tvers over og langs elva med kabelbaner hvor man festet en klatresele, og man slenger seg over kanten. Vi fortsatte over en demning og opp bratte bakker, skråninger, langs vann og traktorveier før vi kom til et stort fossefall som jeg trodde var målet. Der fikk jeg beskjed om at vi skulle ta en liten pause før vi fortsatte. Vi hadde nå gått i ca. 2 timer. Vi fortsatte å vandre i flott natur, og hvert 10de minutt løp det et ekorn over veien foran oss fra ett lønnetre til et annet. Vi kom til et skilt hvor det sto 4,7km til "le grand bassin" som var der vi skulle. Dette viste seg å være hvor vi hadde campet, så jeg var passe fornøyd da vi slapp å gå tilbake samme vei som vi kom fra i flippflopps. Det var en flott tur 4,5 timers tur, selv om den ble lengre enn jeg hadde trodd. Jeg skylder på språklig kommunikasjonssvikt her. hehe

Det ble igjen tid for mat, og jeg fikk prøve "sosuage on a stick" som de kaller Pogo. Det hele ligner på ei pølse med et tynt brød rundt som er tredd på en pinne. Det smakte helt ok, men da jeg ikke er så glad i pølser får det ikke akkurat terningkast seks i boka mi. Utpå kvelden satte jeg på norske Karpe Diem med "Har hørt det før" og "show". Dette viste seg å falle i særdeles god smak hos Quebeckerne. Det tok ikke lang tid før jeg hørte på norsk "jeg liker det" fra venstre flanke. Han ene som satt på motsatt side av bålet for meg digget musikken, og sa at det gjorde ingenting om det var norsk rap, da han ikke forsto engelsk rap heller.

Det ble en avslappet kveld hvor latteren satt løst, og jeg begynte å få med meg litt mer av fransken. Det ble selvfølgelig et crashcourse i de viktigste Quebec-glosene, men de egner seg ikke på trykk her. Nå og da dukket det opp bagetter og ost rundt bålet som gikk på rundgang. Da jeg ikke går med klokke på tur av prinsippsak, kom det litt overraskende på at klokken viste seg å være seks på morgenen da vi fant ut at vi skulle ta kvelden. Denne gangen sørget vi for at alt av mat var lukket og låst inne så ingen dyr kunne stjele maten vår. Chipsen vår fant vi forresten dagen etter bak et tre, fire meter bak teltet. Dyret hadde åpnet og tømt ut posen, men det så ikke ut til at det hadde likt bacon smaken.