Nick, Alicia, Leah og jeg tok den halvannen timers kjøreturen der er fra Trois Rivieres til Quebec City. Det var å kjøre mil etter mil på en vei som virket lik over alt. Rett frem, noen små slake bakker, og skog eller maisåkre på begge sider. Plutselig i det fjerne dukket det opp noen høye konstruksjoner: Quebec!

Vi stoppet først innom et stort kjøpesenter da vi alle trengte et par ting hver. For min egen del trengte jeg sko, da det eneste jeg tok med meg var løpesko og boots for å gå i skogen med. Jeg har siden jeg kom hit fremdeles ikke hatt brukt for å gå med sko, da mine flipp-flopps fungerer topp om jeg ikke går barbeint. Men sko trengte jeg da vi skal til Montreal og New York senere. Det var vel i utgangspunktet jentene som skulle shoppe i kjøpesenteret som har fire etasjer og er dobbelt så stort som Sørlandssenteret. Plutselig kom vi inn i en butikk hvor de hadde Billabong, Hurley og andre kjente surfemerker. Der ble det vist litt shopping på meg også gitt. Butikken hette Simons, og var gigantisk (da mener jeg America stort). Den hadde egne avdelinger for egne merker, og vi kunne til tider være usikker på om vi hadde gått fra en av deling til en anna, eller om vi hadde forlatt butikken og gått til en ny. Prisene var ikke til å klage på heller.

Vi tok en pause i vandringen på senteret for å prøve Canadas særegne "beavertail", beverhale. Dette er en slags fritert brød/kakedeig som er formet som en beverhale. Den serveres selvfølgelig med lønnesirup, Nutella eller andre gode søtsaker. Til lunsj hadde vi poutin fra de som skal være det beste stedet i Quebec, nemlig Ashton's Poutin. Med en god og sterk barbecue saus på, var det faktisk utrolig godt. Usammenlignbar med de andre poutin jeg hadde smakt tidligere.

Etter shoppinga tok vi turen ned til gamle Quebec City som ligger omringet av en stor festningsmur. Innenfor murene har den gamle arkitekturen blitt ivaretatt godt, og det er en koselig atmosfære i gatene som er belagt med brostein langs gaterestaurantene og de utallige suvenir butikkene. Vi fikk også sett det berømte le Chateau, som er et svært og gammelt slott som er gjort om til et hotell. I gatene var mange gateartister, karikaturtegnere og andre som solgte diverse håndlagde saker fra bodene sine.

Etter en tur rundt i den rene CBD utenfor murene tok vi turen opp til festningsmuren. Der satt vi fire og nøyt solnedgangen over Quebec City, før vi tok kjøreturen hjem til Trois Rivieres.

Tilbake i Trois Rivieres igjen…

Vel hjemme i Trois Rivier igjen har det vært rolig og avslappet, med bål i bakgården på kvelden. På dagen har det i det siste vært veldig varmt. På radioen meldte de at det kunne bli opp mot 40*c den ene dagen, noe som jeg ikke ser som så veldig usannsynlig at det var. Over Facebook fikk vi høre fra Dany som er tilbake i Lake Louis (Alberta) at det har begynt å snø nå. Det er da man innser hvor stort Canada er, når det snør ett sted i landet, og vi sitter der med shorts og t-shorte fordi det er for varmt med mer tøy på.

Det er noe spesielt å sitte på terrassen i solnedgangen eller i hagen rundt et bål og prate om forskjellige inntrykk og erfaringer fra steder rundt i verden hvor vi har vært. Hvilke steder i Vietnam som var bra og dårlig, hvor fantastisk Fiji er, og andre steder som jeg ikke har vært…. ennå. 

Etter å ha sendt Leah til Montreal med Nick sin far, var det på tide med å starte planleggingen av turen vår til Montreal og (trommevirvel)…. New York!!! Da både Leesh og Nick har vært å sett Niagara Falls før, ble det til at jeg tar dette på egenhånd da jeg mellomlander i Toronto (40 min unna Niagra Falls) på vei hjem. Etter å ha ringt for å prøve å få flyttet billetten min til Toronto flyttet en dag så dette kunne la seg gjøre, og ringt til US imigration, har jeg funnet ut at lange telefonsvarere i Norge med tast en-fire-tre osv er ganske så uskyldige. For å finne ut om våre visum til USA fremdeles var gyldige, tok det oss nesten ti minutter med tast-ditt-tast-datt før vi kom gjennom. Samme regla med United Airlines, hvor jeg endelig fikk ordnet det etter en halvtime i telefonen.

Research biten er en moro part av reisen, og det gikk mer og mer opp for oss at vi faktisk skal reise til New York via Montreal og krysse grensen til USA med buss fra Canada. Transport, steder og se, sted å bo… Med Leesh som en god organisator er jeg ikke i tvil om at dette blir en bra tur med mange sights på netthinnen etter vi har vært der.