Folk jeg møtte underveis på hele reisa mi, har nesten synes synd på meg fordi jeg skulle til Jamaica. De sa at jeg ikke må finne på å dra dit, iallefall ikke alene, iallefall ikke til Kingston. "Du kommer enten til å bli rana, voltatt eller skutt!". Etter min erfaring, kunne jeg ikke vært mer uenig. Jamaica var fantastisk, og en perfekt avslutning på reisen.

Jeg har ikke møtt så mange hyggelige mennesker, som hjelper meg uten å forvente noe igjen, noe annet sted. De vil virkelig at du skal trives og at når du drar, har du allerede en plan om at du skal tilbake. Det finnes fremderles noen som kan være pågående, og de er igjen enda tøffere, råere og mer direkte. Flere ropte etter meg på gata "Hey Blondie, you wana mixed baby?" "let me taste you" osv. Da var det viktig før meg å vise at jeg var like tøff tilbake og ikke en naiv og dum turist. Jeg måtte bestemme selv når en samtale var over og svare like tøft tilbake "Nah me said, you bombocloth".

Etter en natt i Kingston dro jeg sammen med to fra hostellet opp til The Blue Mountain, som er kjent for sin fantastiske natur og kaffe. Vi dro opp for å prøve å finne en rastafaraicamp, som noen hadde hørt rykter om. Det fantes ingen bilvei hele veien opp, så vi gikk siste biten til toppen av fjellet og fant campen. De hadde sjeldent gjester, så vi ble ønsket velkommen inn.

Det å være en rastafarai er mer enn bare å ha dreads, det er en livsstil med en egen religion. De dyrker sin egen mat, spiser kun naturlig, drikker ikke alkohol, men i steden røyker mye naturlige urter! De sier selv at de hører til i Afrika, og at de en gang skal tilbake til hjemlandet, og ser på Etiopias tidligere keiser Haile Selassie som sin gud. Når jeg gikk inn i tempelet måtte jeg ta på meg lue og et langt skjørt, for å vise respekt. En av de eldre rastafaraiene viste oss rundt og fortalte oss mye om sin tro. Det var utrolig interessant å få et innblikk i livet de levde der oppe i fjellene.

Videre dro vi til Port Antonio, Montego bay og Negril. Denne uken slappet vi mye av på stranden, og dro noe ut på kveldene. Når jeg kom tilbake til kingston ble jeg kjent med en jente i upper-kingston, og fikk se den rike delen av hovedstaden. Vi dro på de beste klubbene, hvor jentene var ekstremt flinke til å danse og til å shake. Aldri sett noe lignende i hele mitt liv, ikke engang i musikkvideoer!!

I løpet av ukene i Jamaica var jeg veldig avslappet og fornøyd hele tiden, jamaicanere er veldig laid-back, og har en innstilling til at alt ordner seg, ikke stress med det! Dette er en levemåte som passer meg perfekt. Folk sa det hele tiden og det var også det siste jeg hørte før jeg dro "Remember it's - Nah prablem"